Dagens lille skjerf kommer fra Vila. Vi regner vel ikke med at hver sommerdag skal bli som sommerdagen i dag? (Dette siste gjelder i særdeleshet alle som bor på Østlandet. Enkelte andre landsdeler plages visst med sne og hagl for tiden, og befolkningen der burde i så fall uansett skaffe seg et slikt skjerf?)

Veldig sommerlig, og altfor lett å legge i handlekurven.
I pakken fra SOS strikkehjelpen fant vi også et deilig skjerf, og de flotte luene jeg hadde hintet kraftig frempå om at ikke bare tulla, men også tullemora ønsket seg. (For uinnvidde kan jeg avsløre at Jul i Svingen er stikkordet her.)

Sjal.

Fine luer.

Til mor, barn og dukke. Lykke!
Jeg er ikke så glad i å strikke sokker av restegarn jeg har liggende, så restegarnet denne gangen resulterte i et heklet skjerf i myk ull.

Det var jo et skjerf som var skammelig enkelt å hekle: Hekle 18 luftmasker, og resten av skjerfet består av staver med 2 luftmasker i mellom.

Hekle så langt du vil ha det. Eller til garnet setter en stopper for moroa. Skammelig enkelt, altså. Hepp!

En dag lå det en presang til meg ved siden av lunsjtallerkenen min. Sort gavepapir, rosa pyntebånd. Jeg fortet meg å åpne den. Inni presangen lå et rosa skjerf jeg falt for med det samme. Snille E.! Tusen takk! Nå kommer jeg til å holde meg varm og dermed frisk hele høsten, og kan blogge videre uten sykeopphold! Juhuu!