Altså
I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å blogge.
Jeg hadde en halvdårlig dag på jobben (noe som kommer som et lite sjokk når det skjer, for jeg er veldig glad i jobben min), og det var litt sånn at “alt som kan gå galt, går galt”. På vei fra jobb skulle jeg sykle innom Rimi for å handle, men hadde lagt igjen VISA-kort i vinterjakken hjemme. Og sånn var egentlig hele dagen. Men så kom jeg hjem, og den syke lille jenta var blitt så mye friskere, så vi trillet en tur til nærbutikken og fikk kjøpt inn ost og kjeks og Cola Zero, og hun var frisk, og jeg fikk laget bolledeig og salat og mannen dekket bordet og stekte kylling og jeg tok noen salatbilder og store slurker rødvin, og det var da jeg bestemte meg for at nå skal jeg jammen ikke blogge i kveld; jeg skal slappe av og se på TV og sløve og strikke og lese bok.
Og så sjekket jeg mail. Og jeg så at det hadde vært forholdsvis mange innom bloggen i dag, og nysgjerrigheten vokste, og jeg tenkte “hvem er dere?” – så mens jeg henger på kjøkkenet for å ta ut enda flere perfekte boller til morgendagens dugnad, skriver jeg dette blogginnlegget, hører på denne sangen
og lurer på hvem dere er. Og med det ønsker jeg en riktig god helg, og oppfordrer dere til å legge igjen en kommentar til meg på en dag som startet superkjipt og sluttet superfint.