Noen kvelder foran TV-skjermen med garn og heklekrok den siste tiden, og den ene dukken har nå et sommerlig antrekk – om enn i ull.
Kortermet skjorte med krage, og shorts. Luen var egentlig en solhatt, men da jeg skjønte at den ville sitte litt for løst på, forandret jeg på oppskriften og laget en lue i stedet.
Jeg skulle egentlig sy i en knapp bak, men da jeg etter noen dager innså at jeg aldri kom til å gidde å gjøre det, fingerheklet jeg et bånd som jeg sydde i.
Hattebåndet skulle egentlig være sløyfebånd i samme farge som kontrastfargen, men, hallo! Én ting er at jeg har garn liggende slik at jeg kan gi meg i kast med småprosjekter som dette, men hvor stor er sannsynligheten for at jeg har silkebånd i alle mulige farger? Jeg heklet i stedet, med dobbel tråd, et bånd, og lærte meg selv hvordan jeg skulle sy inn for å skjule endetrådene.
Er jeg stolt nå? Ja. Jeg har strikket Barbie-klær før, men aldri ordentlige dukkeklær – og ettersom oppskriftsboken i tillegg er på engelsk, er jeg dobbelt stolt. Heder og ære mottas i kommentarfeltet under.
Altså. Jeg kjøpte jo heklebok på lørdag. Og jeg heklet i vei mens jeg så film. Innen filmen var ferdig (nei, det var ikke en spesielt lang film), hadde jeg heklet en spesialtilpasset veske med knapp til min fine Nokia N86. Den er god og myk (heklet med ullgarn og fluffy garn jeg har glemt navnet på) og beskytter telefonen på perfekt vis. Men den ble jo litt … glitter og glam-aktig på en litt kjerringaktig måte, eller?
Med grønn som yndlingsfarge denne høsten, må man nesten bare skaffe seg grønne klær. Eller hekle dem selv.
Hva gjorde du da du så film sist?
Sulvis hekler. Og strikker. Sulvis misliker på det sterkeste å glo på TV uten å gjøre noe fornuftig samtidig, en (u)vane som har blitt mer og mer fremtredende med årene.
Det er lite som er så tilfredsstillende som å strikke to rette og fire vrange (eller hva det nå måtte være) og så med ett ha en Mariuskjole foran seg. Eller som denne gangen: Et halstørkle. Komisk enkelt å lage. Og lekkert med en bestemorbrosje som prikken over i-en.
Strikket halstørkle med heklet kant og brosje
For å si det enkelt og greit:
- Det er kaldt ute.
- Baby måtte ha varmere lue.
- Jeg søkte på oppskrifter.
- Jeg valgte den som var lettest å lage.
- Og baby sov, så luen ble aldri testprøvd.
- Og jeg innser luen er enda mer upassende å bruke i kuldegrader enn jeg først hadde sett for meg (for jeg er jo ikke dum, bare lat, og jeg skjønte jo at det i grunnen ikke var en vinterlue, men den var jo så søt, da!), selv om den er heklet i ull.
I morgen skal jeg innom Barnas Hus og se om de har noen som er bittelitt mer varm om ørene. Ho ho ho.
And I realised too late that this hat is no hat for cold, November rain.
Comments (7) 
Loading ...