Comments (1) Noen helgedager starter med hvitvin til frokost (om enn en noget sen en, for andre også kalt lunsj); andre helgedager starter med basketkamper på tidspunkt der man knapt hadde fått opp øynene dagen før.
Gjett hvilken start på dagen jeg synes er morsomst? Gjett hvilken start på dagen barna synes er morsomst? Og gjett hvis sønn (med lag) er Den/det Beste? You got it!
Ett av målene for 2010 er å lese en bok i uken, som nevnt her forleden. Et annet mål er å skrive flere brev. I gamledager skrev Sulvis brev nonstop, og hadde brevvenner og pen pals i innland og utland – fra 5. klasse og oppover hadde jeg vel rundt 20-30 jenter jeg skrev med til enhver tid. Ja, og James i Bath i en kort periode, men jeg tror kanskje han syntes det var litt kjedelig at jeg ikke skrev så mye om golf, så det ble et kort bekjentskap.
For en uke siden tok Sulvis pennen fatt, og skrev et langt brev til en god venninne som burde fått brev for lenge siden.
Dessverre tok det veldig lang tid å få brevet sendt, for det er jo ikke hver dag man er innom en post-i-butikk. Men brevet ble sendt, og mottakeren fikk brevet og ble svært lykkelig. Og snipp, snapp, snute, er ikke eventyret ute, for gjett hva?! Den selvsamme venninnen hadde tenkt nøyaktig det samme uten at vi hadde nevnt noe om det for hverandre, og hva fikk Sulvis i postkassen sin i dag? Jo …
Brev! Hurra! Post som ikke er regninger er noe av det koseligste som finnes, og det er også derfor jeg har som mål å skrive litt flere brev og kort i året som kommer, for jeg tror flere mener det samme. I dag har jeg vært ute på vift (og skal blogge litt om det i morgen), og nå skal jeg poste (!) dette innlegget og gå for å lese det lange brevet som lå i den røde konvolutten. Jeg gleder meg! Her er en smakebit:
På leselisten står det mange bøker jeg ønsker å lese, og mange av disse bøkene står nå i bokhyllen min.
Ryddig bokhylle? Tenkte du ville si det, ja! (Glassdører kan anbefales, forresten, selv om de ikke skjuler kaoset i hyllene.) Ulempen er at det stadig er bøker jeg vil lese, uten at jeg nødvendigvis har fått lest alle jeg har beboket bokhyllen min med fra før. Så kommer det nye. Og nye. Og atter nye. Senest i går tre, men de skal jeg blogge en annen dag … I kveld skal jeg blogge bøkene jeg leser for øyeblikket. To er førstegangslesing, den tredje er halvveis førstegangslesing:
Det er de tre bøkene til venstre jeg leser, og den ene har jeg holdt på med siden romjulen. Det går visst tregt med lesingen i Sulvistan, og fjorårets mål som ble videreført til 2010 om én bok i uken (i snitt) holder hardt når oppstarten er såpass dårlig.
Jeg sykler faktisk ganske mye, selv om det er midtvinters. Og sånn apropos sykkel: Den kuleste Bike-sangen!
“When it comes to …” har blitt en velkjent formulering for nordmenn som leser og hører stadig mer engelsk. Ikke noe er bedre enn å bli eksponert for store mengder språk på ulike arenaer, men det er naturligvis en ulempe med det hele: Begrep og formuleringer oversettes direkte fra engelsk til norsk. Hvor mange ganger har du ikke hørt eller kanskje særlig lest noen skrive f.eks. “når det kommer til den og den saken, …”? Vel, Sulvis har lest formuleringen “når det kommer til <det og det>” altfor mange ganger, og sier derfor: Slutt med det! Når du skriver norsk, er det helt greit å skrive “når det gjelder/hva angår <det og det>, …”.
Du kan selvfølgelig skrive “komme til” i en rekke formuleringer der det er naturlig i norsk: “Vi kommer til å dø”, “det er ikke mulig å komme til her, det er for trangt!”, “han kom til (verden) i 1906″, “dette kommer til å gå galt”, “jeg kom meg ikke til å si noe om dette før nå”, “Sulvis kom til å knuse den dyre karaffelen i går”. (Men det siste stemmer ikke, altså!)
Takk.
Jeg trenger å koble av med en løpetur med jevne mellomrom.
Jeg liker å gjøre koselige ting, f.eks. skrive brev eller bake brød.
Jeg spiser ofte ingenting før lunsj på tirsdager (f.eks. i dag), fordi dagen starter så fort og intenst. Ved nærmere ettertanke skjer nok det samme flere dager i uken.
Jeg sier ja til 99% av alle kulturutskeielser jeg blir spurt om å bli med på. Så langt i år har jeg hatt billetter til to (Operakino på Gimle), og avlyst begge. Jeg håper resten av kulturåret blir svært ulikt oppstarten.
Jeg sier nei til fester som slutter etter midnatt. Jeg er og blir gammel i kropp og sjel.
Jeg er flink til ganske mye, f.eks. å strikke etter mønster! Bildebevis kommer!
Jeg leser tre bøker på en gang nå, og ingen av dem er en lydbok. (De fleste hører lydbøker, men jeg leser dem gjerne – og kan gjerne snakke ved å skrive. Lek med språk er gøy!)
Jeg ler ofte og høyt. Jeg har en utsøkt sans for humor (synes jeg selv), og kan få latterkrampe av både lingvistvitser og velte-på-sykkel-scener i film.
Jeg er veldig samvittighetsfull.
Jeg har aldri vært i en slalåmbakke, og det er ikke noe savn heller.
Jeg er lykkelig når det er helg og jeg kan ha det gøy med familien.
Jeg trives ikke i store forsamlinger.
Jeg er dårlig på å huske avtaler og gjøremål, og går derfor med en stor notat- og avtalebok under armen og i veska til enhver tid.
Jeg er redd for å miste de jeg er glad i.
Jeg elsker regn Dessuten elsker jeg iskaldt vintervær, leirskit om våren og “vår strand” om sommeren.
Jeg tror på å våge.
Kopiert fra hjartesmil. Hun oversatte listen fra engelsk til nynorsk; jeg valgte å gå for bokmål.
Vil du si noen ord om deg selv?
Garderoben
| 
barn, julegave, smykke
Og bloggen lå nede for telling i ett døgn. Stakkars blogg. Jeg kunne ikke engang lage kladder.
Ha en fin søndag, dere!
Dagen skal presenteres i bilder, som en del av torsdagens Ett foto i timen-utfordring. Bildene ble tatt ca klokken halv gjennom hele dagen, men for å gjøre det enkelt, skriver jeg ikke nøyaktig tidspunkt. Neppe interessant. Here goes:
—
En liten tulle våknet med feber, og temaet for dagen var dermed satt.
Etter en time klarte jeg å lure meg vekk fra den varme jenta for å få spist frokost.
Og så bar det tilbake til stresslessen og varm snuppe i fanget og Lokomotivet Thomas, Hakkebakkeskogen og sang og kos.
Innimellom all fangsittingen, fikk jeg unna litt forefallende arbeid. Planen var å ta bilde av et tørkestativ, men det falt mer naturlig å ta bilde da vi likevel satt der og så på Drømmehagen klokken 1030.
Snuppa sovnet i stolen, og jeg fikk løftet henne over i sengen. Jeg benyttet anledningen til å gå på toalettet (!) og å lese A-magasinet og surfe på nett. Ingen vits å klirre med kopper og krus i oppvaskmaskinen mens hun sov.
Planene for dagen hadde jo vært litt andre enn det vi endte opp med, og jeg angret nesten på at jeg hadde bestemt meg for at fredagen var dagen for Ett foto i timen. Spenstig dag, ser dere. Jeg forflyttet meg over til stasjonær PC, og fikk redigert de fem første bildene av dagens utfordring.
Den unge frøkenen våknet også, og måtte få paracet. Her må det ha skjedd en glipp, for disse bildene hører nok sammen under samme time.
Etterhvert bestemte jeg meg for å bake. Kunne ikke vi gå på kafé, fikk kaféen komme til oss.
Lillemor oppdaget at jeg gjorde noe GØY (”Oj! Oj!”) og forlangte å få delta. Hun fikk tre deigemner å holde på med, og var såre fornøyd.
50 boller, rydding, en helgevask og slikt senere, var også nyvasket sengetøy tromlet og tørt.
Og halv fem, da mannen var kommet fra jobb og hadde overtatt pasienten, var jeg sparklet og klar for en bytur. (For ordens skyld: Dette er ikke et bilde av meg, det er et bilde av vesken min som gjøres klar.)
Nam Kang sushi, og jeg spiste meg mett på nydelig – og rimelig – sushi. Bildet er forresten ikke tatt av meg, jeg satt nemlig med ryggen til, og måtte be venninnen min forevige øyeblikket.
Dessert: Innbakt is med frukt, og te. Jeg burde naturligvis tatt bilde av den lekre desserten i stedet, men den var dessverre oppspist før jeg kom så langt.
Fredag. Trøtt. Vi prøvde oss på et par barer, men de var fulle, og vi endte opp med å ta hver våre busser hjem.
Og for virkelig å illustrere hvor ung og sprek jeg er, begynte jeg å strikke da jeg kom hjem. Nå har det gått enda en time, og PC-bildet fra timen mellom 12 og 13 kan repeteres. Her sitter jeg og blogger dagen i dag, og øynene faller nesten igjen. Gjesp og god natt!
Jeg fikk en idé! Er det noen som blir med på Ett foto i timen? En valgfri dag i uken? Måneden? Jeg skal ha Ett foto i timen i morgen, tenkte jeg. Man velger selv hva man vil ta bilde av der man er, og publiserer alle bildene i ett innlegg om kvelden (eller påfølgende dag?).
Juhu! Sulvis har fri, og bobler over av innestengt energi. Bloggen får unngjelde! God natt!
Første del:
(Klærne er fra Polarn o Pyret, skiene fra Åsnes, og sparkstøttingen fra google.)
Andre del:
Biblioteklek, kafé, kos og moro.
Tredje del:
Venninne, sushi og kanskje litt vin?
Statusrapport torsdag kveld:
Liten tulle med øyne blå har lett feber. Krysser fingrene for morgendagen.
Nougat har veldig mange fine kjoler, og hadde jeg hatt langt større klesbudsjett enn hva jeg faktisk har, skulle jeg hatt mange fine kjoler å vise frem her når jeg kom hjem. Jeg har ikke et stort shoppingbudsjett, og nøyer meg med å vise disse kjolene direkte fra nettshoppen:
Hvis jeg absolutt MÅ velge en favoritt blant disse åtte, må det bli den grå nederst til venstre. Eller kanskje det blåblomstrede skjørtet? Vanskelig valg. Du da?
I uken som har gått, har jeg mottatt samme award to ganger, tusen takk Bea og fru storlien! Utmerkelsen er på grunn av min kreative blogg, selv om jeg ærlig må innrømme at jeg ikke føler meg som en kreativ blogger for tiden – innleggene har i stor grad ligget klare en stund, og blitt publisert om og når jeg har hatt tid. Fjorårets mantra “blogge hver dag” har ikke fulgt med inn i det nye året, og det har visst allerede vært mer enn én bloggfri dag. Men uansett! Nå er det roligere tider i Sulvistan, og jeg kan drive litt med hobby igjen. Dessuten kan jeg se filmer (selv om jeg beskjemmet innrømmer at jeg faktisk har sett 8 filmer allerede i år) og lese bøker jeg ønsker å lese (les: lese ferdig boken jeg begynte på i romjulen!). Jeg har en uventet langhelg i vente, samt sushinight med god venninne og bollebaking til en gjeng fjortiser å se frem til. Dessuten har mannen min satt igang med et aldri så lite bakeprosjekt, så om ikke lenge sitter jeg og stapper uante mengder kanelboller inn i munnen. Life is good. Men nok om alt dette kjedsommelige.
Kreativ blogg-pris krever også sin kvinne! Syv sannheter må avsløres, og pris sendes videre.
Jeg vet. Dette ble åtte punkter, og bare for å sitere min mann og Eddie Murphy: “But you take things too far, Gus you take things too far! I tell you go a inch, you go three inches. I tell you go four inches, you go five!” (Og med sitatet ble det visst ni sannheter om meg.) Som jeg sa er jeg sta, og jeg er også litt nevrotisk når det gjelder å ha det korrekt. Etter å ha lagt inn REM-videoen, klarte jeg ikke få nummerlisten til å fortsette på “2″. Jeg måtte rett og slett bare ha listen med 1 til 7 samlet, selv om det er irriterende å ha det første ett-tallet stående der som et mehe for seg selv. Slike ting irriterer meg, og jeg kommer nå til å gå litt dypere inn i kontrollpanelet for å se om jeg finner ut hva som er galt – eller lære meg å fikse slike feil selv. Det verste er at det bare er HTML-koding, noe jeg trodde var det enkleste i hele verden, men der tok jeg feil. Vel, jeg får publisere mange innlegg kjapt etter dette, så jeg slipper å se denne irriterende detaljen.
Jeg prøver å finne ut hvem som skal få æren av å skrive litt snacks om seg selv. La meg se:
(Og ca. 5:30 ut i videoen kommer sitatet over.)
… har sin egen dag, og jeg håper dere feiret tulipandagen forrige uke? Vel, det gjorde ikke jeg. Disse tulipanene er de eneste jeg har hatt i hus i år. (De er døde nå.)
Ja, de kom faktisk samtidig som bikkja kom. IKEA kan brukes til så mangt, nå både møbler, mat, blomster og dyr.
Som jeg skrev, hadde jeg visse problemer med bakglatte ski i de evinnelige oppoverbakkene på skituren. Mannen var klok nok til å si: – Skal ikke du ta deg litt solbærtoddy, kjære? (Jeg var ikke vond å be.) Og mens jeg drakk søt, varm drikke, smurte han skiene mine på nytt.
I tillegg spiste jeg kjeks som jeg hadde kjøpt på butikken på vei oppover, og humøret ble stadig bedre.
Faktisk ble humøret så bra at jeg begynte knipse bilder av festlige, svære snøkrystaller.
Men etter en times tid var humøret igjen hurtig dalende, og enden på visa ble at jeg overtok plassen til min langt mer utholdende datter, og ble dratt siste veien hjem.
Vi har vært på tur med pulk i år også! Første tur etter kuldeperioden gikk i første omgang over Bogstadvannet som var … isete, – det var ikke godt å gå der. Den unge frøkna sovnet etter kun kort tid, så vi gikk langt og lenger enn langt, stoppet iblant opp for å fotografere, og spise kjeks med syltetøyfyll og kvikklunsj og solbærtoddy fra termos. (Jeg måtte ha stadige påfyll, for jeg ble så sur av bakglatte ski!) På hjemveien tok vi en annen vei pga. steinete oppoverbakke et sted, og vips havnet vi utenfor allfarvei, i alle fall utenfor vår farvei, og vi måtte gå over flere jorder. Mannen kommenterte at det var mye elgbæsj der, hvorpå jeg repliserte at det jammen ikke var rart, siden det sto en elg bak grana øverst ved åkeren. 
Etter det var turen over for min del, men jeg kunne jo ikke forlate åstedet noe fortere, for vi tråkket jo opp vår egen løype i halvdyp snø, og jeg var STUCK uansett. (Hjelp! Jeg er livredd elg. Jeg er for øvrig livredd de fleste dyr jeg møter i skogen, inkludert huggorm, mus og edderkopper. (Og ikke behøver de være i skogen for at jeg skal være redd dem heller!)) Men vi kom oss da gjennom snøkaoset (jeg hadde nok med meg selv, mannen dro pulken) og omsider til bilen. 3,5 timer tok turen, inkludert alle pausene og mine frustrerte hyl, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur , bortsett fra den unge frøkna, som var illsint den siste halvtimen. Og Sulvis, som hadde alvorlige humørsvingninger (i takt med blodsukkerfall). Mannen, som måtte dra pulken, og til sist elgen, som måtte høre på holoien vår. Verst av alt: Neste år spiser vi kanskje den samme elgen til middag. Life’s a bitch, eh?!
Neida, det var en fin tur, tross alle elger, bakglatte ski og isete løyper. Faktisk. Og nå er det en uke til neste gang. Frem til da antar jeg at jeg knapt klarer å gå, gangsperr som jeg er.
Minst 50.000 (og kanskje hundretusener) har omkommet i jordskjelvet på Haiti, og det er ingen medisinsk hjelp å få og elendige sanitærforhold for de overlevende. Vi kan gjøre lite praktisk herfra, men vi kan gi penger. Jeg støttet Røde Kors, og håper du ser at du kan avse enten noen slanter eller noen store sedler, du også. Hvis du ringer Givertelefonen: 820 44 001 (200 kroner), hjelper du Røde Kors i å gi mat, vann, medisiner, husly og annen nødhjelp. Du kan også støtte Leger uten grenser, Unicef, Redd Barna, osv. Kom igjen! Det er viktig å bidra nå!
Skal Sulvis kjøre igang enda en Ett foto i timen-runde?
Total Voters: 8
Loading ...Panorama theme by Themocracy
