Jeg var i tvil om det skulle bli kalender i Sulvistan i år, ettersom det tar litt tid å lage disse kalenderlukene (i hovedsak siden Sulvis ikke nøyer seg med bare et bilde, men må lage en spennende gif-fil for å visualisere åpning av luke …). Undersøkelsen jeg la ut tidligere i dag, viser så langt en soleklar ledelse til ja-siden, og jeg kan jo ikke skuffe så mange ivrige lesere! Jeg har derfor satt igang, og i morgen klokken 06.00 kommer første luke i Sulvistans adventskalender. Stay tuned!
Her er forresten en liten snikkikk på årets kalender:
… er konserten med Peter Jöback den 15. desember, holdt jeg på å si.
Men la oss nå håpe at den ikke er det beste med desember. Tenk familie, feriedager, julemat og julekaker, tenk julemusikk og adventskos, – og pinnekjøtt. Blant annet. Men det blir stas, da, det blir det!
I pakken fra SOS strikkehjelpen fant vi også et deilig skjerf, og de flotte luene jeg hadde hintet kraftig frempå om at ikke bare tulla, men også tullemora ønsket seg. (For uinnvidde kan jeg avsløre at Jul i Svingen er stikkordet her.)
Da jeg leste i forrige nummer av Villmarksliv, kom jeg over omtalen av Oregon 550, og falt pladask. Denne GPSen fra Garmin har 3-akset kompass, kamera (3,2 megapiksler) og touch-skjerm, og er ganske så styggpen. Etter å ha lest om geocaching i noen år, og nå har fått en nyfrelst geocaching-venninne, vurderer jeg å hive meg med på letingen. Er det så gøy som de skal ha det til? Bildene under er lånt fra Garmins hjemmeside.
(Bildene lagres med nøyaktig posisjon, slik at man senere kan navigere seg frem til hvor de ble tatt. Snacks! Nå kan alt kontrolleres og overvåkes. Haha!)
Med ujevne mellomrom kommer det pakker fra min mor SOS Strikkehjelpen. Nå har det kommet opptil flere pakker i det siste, og her er smakebiter:
Pulsvarmere i lange baner! Kjempefine – og de i midten var eksepsjonelt gode og myke. Det fjerde paret må jeg visst blogge senere, for en viss liten tulle sprang avgårde med dem før fotografen fikk foreviget dem.
Min venn Plosiv strør stadig om seg med morsomme historier, gode tips og kloke råd. I forbindelse med de gode tipsene, har jeg nå gått til det skritt at jeg har installert ytterligere plugins på bloggen. Du kan f.eks. trykke på det ufine pluss-tegnet nedenfor hvert innlegg, og spre sulviske budskap på verdsveven. (Helst med positive fortegn, ellers …) Jeg har i tillegg installert en festlig liten sak som gjør at innlegg i samme gate som det du nettopp leste, kommer sprettende opp under kommentarfeltet. (OK, lenkene kommer ikke akkurat sprettende opp, da.) Jeg ser at bloggen kan være ganske usaklig i blogginnlegg den velger ut, men det fine er at jeg selv har oppdaget blogginnlegg som strengt tatt ikke burde være i denne bloggen (siden det er flere blogger som er slått sammen, hvorav en var personlig for en lukket gruppe) og fått redigert eller slettet dem.
I tillegg til de nevnte er det en plugin (som dere ikke ser) som gjør at alle søk i bloggens søkefelt (øverst til høyre) kommer opp i egen liste i kontrollpanelet mitt, og jeg kan se hva dere søker etter i bloggen min. Noen har f.eks. søkt på “jallolainen” og andre på “fredag”. Ja, det var jeg som søkte på “fredag”, bare for å teste det ut.
Nå kjenner jeg at det er på tide å lage en ny header, kanskje litt vinterlig, eller med et adventstema? Jeg er hjemme med sykt barn, og mens barnet sover, har jeg tid å pusle litt med sånt.
Joda, altså, når alt synes å være i orden med tennene, da glemmer man fort å lete rundt etter ny tannlege (ettersom man hadde for fine tenner til å få fortsette hos den gamle (eller hvordan det nå var)), og plutselig en dag innser man at en tannlegetime er på sin plass – og tar imot gode råd om dyktige tannleger verdt å kontakte. Og får time neste år.
Etter å ha sett disse bildene, får jeg nesten litt lyst å forsøke en annen tannlege, for å få time denne uken, og helst i går! Au!
(Bildene er guglet og har ukjent opphav, beklager tyveriet.)
Er jeg den eneste som ikke har sett filmen ennå? Det er neimen ikke lett å komme seg på kino med kjæresten når man har små barn … Ja, ja, jeg får vel sett den når den kommer på DVD.
Etter mye slit og irritasjon over Billettservice og så litt mer frustrasjon, klarte jeg til slutt å bestille billetter til Metallica i april. Fornøyd nå! For å feire kjøpet, lenker jeg til den sangen som gjorde at jeg ble Metallica-fan. Musikkvideoen får jeg ikke lagt til her, men en konsertopptreden er heller ikke å forrakte.
I lengre tid har jeg nå gått med planer om å lage Huset på Planens lammegryte, og i dag fikk jeg endelig anledning. Jeg er veldig glad i lam, og denne retten seilte høyt opp på listen over lammefavoritter.
Huset skriver:
Det som skiller den fra andre tomatbaserte lammegryter er smaken av snøfrisk. Oppskriftens opprinnelse er nettopp en Snøfrisk-reklame fra Ostecomagniet, noe endret av først andre og så meg.
Siden jeg har sluttet å bruke kokebok når jeg lager mat, men sjekker min egen blogg for å se hva jeg faktisk gjorde sist jeg laget retten, henviser jeg dere til min inspirasjonskilde, og for å huske til senere hva jeg selv gjorde, skriver jeg min variant av oppskriften også:
Ingredienser
1,8 kg grytekjøtt av lam
3 små løk
6 fedd hvitløk
3 kartonger hakkede tomater, den ene tilsatt basilikum
5-6-7 (hakkede) soltørkede tomater( i olje)
en liten neve hakket persille
2 bokser Snøfrisk
4,5 dl hvitvin (jeg brukte Berens-vinen jeg kjøpte i går. Å gå for de dyreste og beste vinene i matlaging er ikke nødvendig, sier dyktige kokker.)
4 store gulrøtter, i biter
(Andre oppskrifter jeg har lest, tilsetter gjerne stangselleri, sellerirot, brokkoli, purre og/eller blomkål).
Masse nykvernet salt og pepper
Fremgangsmåte
Krydre kjøtt med salt og pepper mens smør smeltes i stekepannen, brun kjøttet på høy temperatur, og ha det i en stor gryte.
Stek løk og hvitløk på middels varme, og ha det i gryten sammen med hakkede og soltørkede tomater, hvitvin og persille.
Kok opp stekepannen når kjøtt og løk er stekt, og ha i stekesjyen også.
La kjøttet koke i et par timer, til kjøttet slipper beinet og er mørt. (Huset på Planen sier i sin oppskrift at man kan “ta gryten vekk fra komfyren hvis det ser nesten ferdig ut, og det ennå er noen timer til middag.”
Den siste drøye halvtimen putrer gulrøttene sammen med kjøttet i gryten.
Smak til med mer salt og pepper.
Ha Snøfrisk i gryten på slutten av koketiden, server med poteter.
Det ble tre middager av dagens gryte, og en av restedagene planlegger jeg å servere brokkoli og potet til. Bilde av maten har jeg dessverre ikke, ettersom jeg spiste maten før kameraet kom opp av vesken. Kanskje jeg rekker å ta et bilde når restemiddag #1 eller 2 serveres.
var bare delvis etter planen. All mat er handlet inn for en uke nå, gavepapir er i hus og kalendergaver kan pakkes inn, ny kaffe kjøpt til utprøving, og vin til søndagsgryten er på kjøkkenbenken; – så langt var alt såre vel.
At turen skulle gå innom apoteket også var derimot slett ikke notert i min avtalebok.
Jeg måtte le da jeg så denne tegningen av Skavlan (mens jeg ligger som et slakt på sofaen og venter på at gullrekka skal begynne). Av og til tenker man kanskje at man er litt overbeskyttende når det gjelder barna, men når det gjelder sikkerhet kan man vel knapt være forsiktig nok (og med den grunninnstillingen forstår dere vel hvorfor “man” iblant tenker at man er litt overbeskyttende til tider).
Tegning lånt fra www.skavlan.com
Jeg har nylig blitt fortalt en historie som nesten er like ekstrem som situasjonen vi ser i Skavlans tegning, og jeg bekymrer meg litt over hva som skjer med barn som ikke får lov til noen ting, og som har hysteriske foreldre som ikke lar barna utforske verden, falle ned fra et tre en gang i mellom, osv. Selv må jeg snu ryggen til når barna klatrer som apekatter, men når jeg ikke ser på (og de ikke distraheres av hysterisk mor som står og gneller der nede på bakken et sted), da går det også bra.
Uansett: Vi hadde en sykkelulykke for et par år siden, og en ny sykkeulykke i høst; den ene medførte gips på armen i mange uker, den andre medførte en treukers sykemelding pga. hjernerystelse og medfølgende plager. Begge ganger brukte de involverte hjelm, og det er jeg også veldig glad for; gudene må vite hvor ille det ikke kunne gått med hodet i den siste krasjen uten hjelm – selve hjelmen var i alle fall bare å kaste, sprukket som den var.
Moralen er: Sykkelhjelm er et must, for ramler man fra sykkel med hodet først selv i sakte fart, så kan det gå ganske ille.
Nå er dere vel i full gang med julebordsfestingen, folkens? For min del er det et par julebord som er aktuelle, men det er mye som skjer i desember for min del, så det gjenstår å se hva som blir prioritert.
Spørsmålet er om man ikke burde fått seg noen nye, fine kjoler uansett. Disse på bildet over er fra H&M, men det er ikke så mye sulvisk over dem, så akkurat slike blir det ikke.
Når helgen kommer, har Sulvis forresten en plan, og det er å blogge litt fra ferieturen. Plan nummer to er å rydde i klesskapet, for klærne som ble innkjøpt på ferie får ikke plass i skapet. (Gisp!) (Men ikke at dét behøver bety så mye; dere vet hverken hvor stort klesskap jeg har, eller hvor mange år gamle klærne som ligger/henger der er. Min konklusjon er uansett at mange klær må bort! )
Oooh, det er så godt! Posene er i tillegg akkurat så små at jeg kan kaste innholdet i meg uten å få dårlig samvittighet eller føle meg grådig. (Og heldigvis er det ingen andre som liker salt & eddik-potetgull, og jeg får spise hele posen alene (uten at jeg føler meg gjerrig).)
Onde tunger vil kanskje si at Sulvis blogger om alt, rett og slett. Ja, at den mest kjedsommelige bagatell og hvert minste lille støvkorn friskt og med stor entusiasme blir dokumentert, hyppig ledsaget av bilder og enkelte kreative fotomontasjer.
Sulvis selv vil ikke gå så langt som å si at hun blogger om alt, for det gjør hun ikke. Men hun er av den formening at ingenting, i riktig setting, er for lite til å sette prikken over i-en, og dette er en blogg med fokus på både små og store prikker.
Comments (0) 
Loading ...