oppfordret Huset på Planen, og her er min:
Avisen avslører kanskje for noen at det er torsdagens frokost, innlegget skulle ut i går, men jeg rakk det ikke. Uansett: Til frokosten leser vi aviser, og samtaler om saker vi leser om. Boken er med for syns skyld i dag, men bøker frokostleses når de er mer fengende enn avisen. Min favorittavisdel er Kultur, den leses først, så bytter jeg med mannen.
Malabar-kaffe fra presskanne (med lettmelk i) og eplejuice i de fine, grønne glassene våre.
Øynene var mer sulten enn magen, men Sulvis ville så gjerne spise både ridderost og kjøttpålegg, tomat og agurk. Majonesen erstatter smør (som kun brukes på brød til supper og slikt), og majonesen må selvfølgelig være under pålegget, ikke over. Nevrotisk? Gjerne. Skal man analysere frokosten, kan man vel si at det er et matvraks fat; ja, et matvrak med sans for variasjon innen visse grenser?
–
Viser du din frokost?
Litt olje og urtesalt som dipp.
Godt brød.
Bedre enn chips og snop!
Jeg er på jakt etter en ny trenchcoat, og helst vil jeg unngå en “alle andre” har. Og så så jeg denne:
Spenstig! Se alle detaljene! Søt, yndig, spesiell, elegant. Mmmhm! Ja, takk!
Den søte Pilgrim-brosjen min tok seg en reise uten at eierinnen visste om det, og da den helt tilfeldig ble funnet, i grusen under tørkestativet, lå den ene stenen midt mellom alle gråsteinene, mens to andre av brosjens stener var som sunket i jorden, bokstavelig talt. Kanskje en gullsmed kan gjøre brosjen fin igjen? Den har blitt litt værbitt der den lå.
Pilgrim brosje
Sulvistan har blitt pepret med forhåndspostede innlegg i snart to uker, men nå er Sulvis hjemme fra årets andre ferietur, og det skal igjen bli mer eller mindre live-posting i bloggen. Jeg skal også ta meg en runde og svare på alle kommenterer jeg ikke har fått besvart ennå, samt lese meg litt opp i diverse blogger de nærmeste dagene…
Dagens spørsmål er: Skal Sulvis offentliggjøre en liste over sine favorittblogger, eller er det slikt man overser når man er på andres blogger, og dermed er waste of time å gjøre i stand?
Nå behøver man aldri barnevakt for å få tatt seg en løpetur. Dette kjøpet er vi veldig fornøyd med – alle tre!
Vil ha! Må ha!
Pickford Cloche til $48 hos Anthropologie.
Jeg liker hatten bedre enn antrekket, kan man si. Men en halvlang flapperkjole sammen med hatten, og jeg er solgt!
Jeg fikk omsider ut fingeren, og dro på Löplabbet for å kjøpe nye løpesko. Som det kommer frem av bildene, var det på tide. Skoene til venstre: De nye. Skoene til høyre: De gamle. Skoene aller nederst: Mannens, for han kjøpte også nye løpesko. Igjen gikk jeg for Mizuno Wave Rider; de er himmelsk å løpe med, og på skogsbunn kjennes det ut som jeg løper på bomull.
Jeg begynte utforske min gamle Polar pulsklokke, og fant ut at jeg manglet en del vesentlige funksjoner som distanse- og hastighetmåling. Nå er jeg lykkelig eier av Polars klokke RS300x som er en oppgradert versjon av 200x, og i tillegg kjøpte jeg fotsensoren S1, slik at jeg kan følge nøye med på distanse, hastighet, m.m. Med overføringsenhet kan jeg også laste opp data til www.polarpersonaltrainer.com, og føre logg der. Snasent. Senere kjøper jeg kanskje GPS-enheten også. Man får se…
Jeg burde naturligvis hatt den røde klokken, men den hadde de ikke inne på XXL, og jeg kjøpte sort, siden jeg aldri har tid til å vente på ny leveranse.
Bloglines oppdaterer ikke bloggen min for tiden, og jeg er ikke sikker på hvorfor det (ikke) skjer. Det eneste som gjelder inntil videre, er for dere å titte innom sulvis.com med jevne mellomrom, for å sjekke om jeg har sagt noe siden sist (noe som er sannsynlig, siden jeg daglig sier noe her.)
I tillegg publiserer jeg et og annet innlegg på mobilbloggen i sommer. De overføres etterhvert hit til Sulvistan.
Jeg er i alle fall strålende fornøyd med den nye skinnpungen min.
Valget sto mellom rød, sort og brun, men jeg endte opp med brun, fordi fargen er så anvendelig (langt mer anvendelig enn rød, og sort var ikke et alternativ, fordi det er så kjedelig en farge) (og brun er en av mine favorittfarger).
En skikkelig, gammeldags portemoné har jeg ønsket meg i lang tid. Den jeg fant, har til og med to punger i én! Perfekt!
I den minste pungen har jeg mynt. (Dog ikke på bildet; de få kronene jeg hadde i kontanter var for dypt nede i pungen til å komme med på bildet.)
I det store rommet har jeg blant annet leppestift og lypsyl. Alltid nødvendig! I tillegg er det plass til førerkort, bleiebonuskort, lånekort og andre viktige kort. (Og dette gjelder på begge sider av pungen i det store rommet.)
Det største rommet er todelt, og på den ene siden ordner jeg plass til kortmappen med bankkort som helst ikke bør avmagnetiseres (jeg snakker av kjedelig erfaring), og mobiltelefonen (som ikke fikk bli med på bildet, siden det var den jeg brukte for å forevige herligheten).
Den søte kortmappen med råsa detaljer og glitter og glam, fikk jeg i presang av mannen min. Han vet hva som faller i smak…
Noen kjøper godteri og is for feriepengene sine. Andre kjøper sparkesykkel eller Harry Potter-leker. Atter andre kjøper ukulele.
Du hørte riktig; ukulele, ja!
Og sitter der og klimprer og spiller og forsøker finne lyder som passer sammen og høres fine ut.
Det kan imidlertid være at mor går hen og kjøper DVD-en “Ukulele for beginners” til 199 kroner. Og en stemmegaffel.
Slike gafler og kniver brukte jeg hyppig i mine barndoms år. Hverdagsbestikket i kjøkkenskuffen var en fin miks av mange merker, men da jeg kom over disse tidligere i sommer, husket jeg brått hvilken type gaffel jeg alltid ville spise med. Mønsteret var jo så variert og mangfoldig – og den sorte fargen mot stålet likte jeg spesielt godt.
Er det noen som vet hvem som produserte disse og hva de heter?
Løk, vårløk, squash, tomat, kylling, litt buljong, curry pasta, kokosmelk - og kokt ris. Både enkelt og godt.
Comments (0) 
Loading ...