Comments (2) For det er så sinnsyyykt godt med snegler!
Ja, nemlig. Escargot marinert i hvitløksmør.
Og toast. En halvgrov baguett i skiver, ristet i smør og hvitløk i stekepannen. Fabelhaft. Beste forretten man kan drømme om.
—
Så rart at dette er en rett som mange rynker på nesen av. Det er jo ikke akkurat iberiasnegler man snakker om. (Men det kan jo være et triks å ikke studere det man drar ut av sneglehuset…)
1. De ser ikke så verst ut i uklare speilinger.
2. De ser ikke så verst ut fra min vinkel. (Og det viktigste er jo strengt tatt at jeg er fornøyd med det jeg ser. Jeg pleier sjelden kle meg for å tilfredsstille omverden, og jeg skal sjelden se meg selv fra siden når jeg er ute og går.)
3. De matcher barnevogna.
—
= Godt kjøp, tross alt?
______________
______________ ( <— to streker under svaret)
My shoes were bought for walking, and that's just what they'll do, all of these days these boots are gonna walk all over town. (Fritt etter Sulvis.)
… sier at jeg har (”since 17 Jul 2008, 10:24) hatt 70.856 hits på bloggen min.
Jeg lurer på hva SlimStat-en egentlig teller som “hits”. Telles hver gang noen som abonnererer på bloggen min med Bloglines eller Bloglovin, trykker på bloggen min for å lese siste poster, f.eks.? (Dette ser jeg at Statcounter ikke teller…)
Noen som kan servere en enkel og grei forklaring?
… og derfor kjøpte jeg dem. De flate støvlettene. Onde tunger spurte hvorfor man ikke kjøpte tursko, hvis intensjonen var å kjøpe sko/støvler som innbyr til lange gåturer. Men jeg har jo tursko. Turskoene bruker jeg sjelden eller aldri andre steder enn i skauen. Det var ikke sko til slikt formål jeg hadde i tankene nå.
Og som nevnt, så fant jeg ingen sko. Men så fant jeg noen likevel. Og jeg bestilte dem. (De kan jo sendes tilbake hvis de ikke passer. De flate altså. Jeg kjøpte nemlig to par, og det andre paret, de vet jeg passer. For de er bare så… sulvisk!)
Og jeg fikk spørsmål om jeg ville dele skokjøpet med dere. Vise bilder. Nå ligger pakken med sko på postkontoret og venter, om et par timer vet jeg om de passer. Og om jeg liker dem.
De flate støvlettene er en slags mellomting av det jeg liker (de i midten) og det jeg ikke liker. Det gjenstår å se om de returneres eller ei.
Men nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken mer, her kommer endelig bildet av begge parene. Jeg antar it goes without saying hvilke støvletter som er MEG og hvilke støvletter som ikke er fullt så meg…?
Vad tycks?
(Jeg får fremdeles litt creeps av de lange, men jeg håper følelsen forsvinner når jeg tar dem i bruk.)
Jeg er veldig glad i supper. De beste suppene a) får man på dyre restauranter eller b) lager man selv. Det sier seg selv at alternativ b er det rimeligste.
Grønnsaksuppe
Mine favoritter er kylling- og fiskesuppe, men en god grønnsaksuppe er heller ikke å forrakte. Rent bortsett fra grønnsakene, er salt, kayennepepper og diverse urter det viktigste i en grønnsaksuppe. Nam.
Det er ikke det minste rart man blir glad!
Glitter!
Uansett hvor sur man er når man setter seg ned, så bare må man jo bli glad når man hekler med en så fin og glitrende krok som dette!
Annenhver bloggpost ble spammet i kveld, og jeg begynte en vill sletterunde, og i vanvare kom jeg til å markere en rekke kommentarer (og kommentatorer…) som spam (og spammere).
Ooops!
Kanskje det er noen som kan lære meg å unspamme dem som ble registrert som spammere når man bruker Wordpress?
Enn så lenge må HildeSol, smilla, guro, Marte, Lindis og Merete kanskje se seg nødt å finne seg en ny IP-adresse å kommentere fra. Fnis. It will be fixed.
—
—
Oppdatering (neste morgen) :
Installering av plugin Akismet fikser spamtrøbbel. Plutselig dukket 111 spammeldinger opp, og jeg kunne de-spamme hederlige lesere/kommentatorer, som kommenterte barnesanger og støvletter, og ikke forsøkte selge meg viagra eller få meg til å se på lesbiske som kommer samtidig. Puh!
Jeg hadde en visjon. Visjonen gikk ut på at i Sulvistan skulle fokus være på de positive aspekter ved hverdagen.
Men nå orker jeg ikke mer!
Pass opp! Nå kommer det en lang klagesang!
Hvorfor, hvorforhvorforhvorfor er det ikke mulig å finne støvletter man liker, med lav eller ingen hæl???
Jeg har lett og lett og lett. I år, i fjor, i forfjor… Det er rett og slett komplett umulig å finne lekre støvletter uten hæl.
Dette finner jeg:
Slikt liker jeg / har jeg:
Og finner jeg mot formodning noen støvletter uten hæl som jeg liker, viser det seg at de har en skjult hæl på ørten centimeter, og da er jeg like langt, for det er ikke hælen (stiletten) i seg selv jeg ikke setter pris på, det er behovet for å iblant gå i sko og støvletter som gir de stakkars knærne mine litt avlastning.
For det har visst begynt å sette sine spor dette, den forfengelige delen av meg som roper “ittjnå e som høye hæla!”, og når fornuften da kommer til syne, melder det seg et ønske om å gå i skjørt og kjole og bukser OG støvletter uten hæl. (Vel, egentlig kommer dette ønsket om lave hæler til syne kun når man vet man skal stå eller gå en hel eller halv dag.)
Men jeg finner altså ingen støvletter med lav eller ingen hæl som jeg virkelig liker.
I dag har jeg for eksempel gått og gått og gått, fra den ene skobutikken til den andre, men fant jeg støvletter?
Ja. Men alle jeg likte hadde hæler. Og de jeg så som ikke hadde hæler, de likte jeg ikke.
—
Kjære lesere. Kan dere hjelpe meg? Tips? Gode råd? Overbevise meg om at støvletter uten hæl er lekkert, det også?
På forhånd takk.
Hva er best – å tro det beste, og dermed risikere å bli skuffet om “det beste” lar vente på seg; eller å forvente det verste og dermed være forberedt om “det verste” skjer ? Finnes det et fasitsvar på dette? Spørsmålet har jeg filosofert over mang en gang, alene og i samtale med andre.
Og i det myke kinosetet mitt ser jeg (at blant annet dette) spørsmålet blir tatt opp i Oscarnominerte Doubt.
Jeg har så fryktelig lyst til å skrive masse om denne filmen, men siden den er brand new og det er ufint å komme med spoilere, nøyer jeg meg med å gjengi Filmwebs omtale, og ellers anbefale filmen på det varmeste.
“John Patrick Shanley tar sitt Pulitzer Prize og Tony Award-vinnende stykke til lerretet som en gripende historie om jakten på sannhet, forandringens krefter og de ødeleggende konsekvensene av blind rettferdighet i en tid som domineres av moralsk fordømmelse.
Det er 1964 og i St.Nicholas i Bronx prøver den karismatiske presten, Father Flynn (Academy Award® vinner Philip Seymour Hoffman) å endre skolens strenge regime som lenge har vært forsvart med nebb og klør av søster Aloysius Beauvier (Academy Award® vinner Meryl Streep), skolens jernhånd og rektor som setter sin lit til disiplin gjennom frykt. Politikkens vinder er i ferd med å snu i samfunnet og skolen har sågar tatt inn sin første fargede student, Donald Miller. Men når søster James (Academy Award® nominerte Amy Adams) deler sine skyldbetyngede mistanker om at Father Flynn retter for mye personlig oppmerksomhet mot Donald, setter søster Aloysius i gang et personlig korstog for å avdekke sannheten og få fjernet Flynn fra skolen. Uten noen form for beviser, men kun med sin egen moralske overbevisning, går søster Aloysius inn i en kamp med Father Flynn som truer med å ødelegge hele samfunnet med ugjenkallelige konsekvenser.”
Vinner ikke Meryl Streep Oscar for rollen sin i Doubt, så vet ikke jeg. Viola Davis, Philip Seymour-Hoffman, Amy Adams – alle tre er velfortjent nominert for sine roller som de spiller fremragende og overbevisende.
—
Synd ikke Sulvis sitter der og bestemmer.
Baby bysset i søvn.
Om du var i tvil hvilken sang som kom i finalen i “Våre nydeligste vuggesanger”, så er dette en av dem.
Om noen spør meg, i alle fall.
Snella og Petronella Porselensknapper
Åh! Jeg er med og konkurrerer om et gavekort fra herlige Snella & Petronella på Duften av erteblomster sin blogg!
Makan til nydelige knapper!
Jeg har allerede begynt å drømme om premien. Hvilke knapper jeg ønsker meg. Hvor de skal brukes.
Jeg trodde jeg hadde mange knapper. Jeg trodde jeg hadde fine knapper. Men du? Det var før man kom over knapper som disse.
Det er vel strengt tatt bare å notere slikt på ønskelisten.
—
La oss håpe jeg vinner konkurransen!
Fikk tips om denne (hittil ukjent for meg), og falt pladask, og fikk en påminner om at jeg faktisk har en hel sesong Grey’s Anatomy i vente.
Lykke.
Heklet tøffel med stor knapp. PS! Fotens eier har på strømper. Blek strømpe, sa du?
Jeg fant en ny oppskrift på tøfler, og måtte prøve. For det første skulle de hekles, og det klødde i heklekroken, kjente jeg, og for det andre var jeg litt lei de sedvanlige lommetøflene jeg har strikket i det siste.
Dette er trolig de fineste tøflene jeg a) har laget selv og b) noen gang har hatt. Nå har jeg i tillegg kjøpt noe turkis garn for enda et par, og jeg tipper jeg blir minst like fornøyd med dem.
Fysj, for en kvalmende skryteblogg dette har blitt, sann!
—
Oppdatering: Nå også med oppskrift i kommentarfeltet.
Det snør, det snør, tiddelibom. Man lager snølykter, snømenn i fleng. Kommer inn. Våt på beina, frossen på fingrene (litt for fuktig fyrstikkeske). Slurper i seg varm sjokolade med vellyst og glede. Står i vinduet og beundrer snølyktene.
Det er vinter, det.
I helgen har jeg i hovedsak drukket te og lest bøker. I går leste jeg Gutten i stripete pyjamas, og ble sittende og fundere.
Senere så jeg filmen. Som vanlig blir det litt nedtur å se film etter å ha lest boken, men samtidig var filmen veldig sterk på sin måte. Både bok og film evner å vekke sterke følelser i en. Anbefales.
Men det var jo jeg som satt og leste, ja. Mens jeg leste, drakk jeg grønn te med blåbær. Og pakket meg inn i dette nydelige heklete pleddet; langt og godt og varmt, det er det det er.
Hvis huset brenner en dag, så er det pleddet jeg kommer til å ta med meg. Forutsatt at baby og barn og mann kommer seg ut på egen hånd. Hvis ikke hjelper jeg dem, før jeg hjelper pleddet, la det ikke være noen tvil om prioriteringene. ; )
Var det noen som forresten fikk med seg at jeg har ulike bøker jeg noterer i – alle listene mine, for eksempel? Blant annet filmene jeg ser, bøkene jeg leser, kommentar og karakter. Avtaler, teaterforestillinger, bursdager, navnedager.
Jeg har faktisk noen med farger også. Notatbøker og kalendre, altså. Den ene er blå og rosa, og fulgte meg trofast som student. Det var mye rosa på lesesalsplassen min. Mer om det en annen gang.
Å strikke sokker er ikke barnemat, men når man først har lært det, så er det faktisk ikke så vanskelig. Hælen kan være til stor frustrasjon, men SOS Strikkehjelpen har hjulpet meg med å strikke den perfekte hæl, og jeg skal herved dele hemmeligheten med dere.
Den perfekte hælen.
Slik strikker du den perfekte hæl:
Ferdig sokk, og veldig fin hæl.
Følg med, følg med. Kanskje kommer det også oppskrift på hvordan strikke den perfekte tå!
Hverdagsgløtt fra Sulvistan:
Rosene som ble kjøpt to uker før, gjorde virkelig nytten for seg. I to uker måtte de være i tjeneste, først i vase, deretter i små vinglass. (Og de fargesprakende glassene gjør jo i seg selv mye utav seg!)
Mine favoritter:
Mine favorittsko.
Ja, det var disse jeg måtte kjøpe i tre varianter. Fantastisk deilige å ha på! Kan også brukes som løpesko om busser må rekkes.
Skal Sulvis kjøre igang enda en Ett foto i timen-runde?
Total Voters: 8
Loading ...Panorama theme by Themocracy
