Comments (2) Min favorittsyssel når jeg er i England, er å spise Walkers Salt & Vinegar crisps.
Oooh, det er så godt! Posene er i tillegg akkurat så små at jeg kan kaste innholdet i meg uten å få dårlig samvittighet eller føle meg grådig. (Og heldigvis er det ingen andre som liker salt & eddik-potetgull, og jeg får spise hele posen alene (uten at jeg føler meg gjerrig).)
For snart en uke siden satte jeg noen bloggposter på auto-publish, og dro på reise til en favorittøy jeg har.
Er det ønsker om reisebrev fra onkel tante reisende Mac?
Man har opplevd mye gøy, og en novemberferie var akkurat det som behøvdes nå!
Bare synd man blir så sliten av å reise, at noen dagers ferie hjemme for å komme seg til hektene igjen, kunne gjort seg.
Etter noen dager i utlendighet, passer det jo godt å vende snuten hjemover nå.
Reisebyrået
| 
pass, reise
Og nå skal jeg kjøpe en ny.
Ja, den i midten var visst litt malplassert.
I helgen har jeg og mannen feiret at vi har vært gift i ett år. Vi plasserte bort barna, og dro vår kos.
Ferden dro til Stockholm. Her er er lite snapshot fra hotellet vi bodde på. Det lå svært sentralt, og var enkelt, men med særpreg og stil.
Vårt rom var spanskinspirert, og besto i stor grad av fliser og spanske buer. Her er bilde tatt mot dusjrommet, fra sengen.
Halvparten av oss hadde vært i Stockholm før, og vi var bestemt på å oppleve mye, og kose oss masse. Joggesko og gode jeans var våre gode følgesvenner.
Den ene dagen kjøpte vi dagsbillett på sightseeing-båt, med mulighet til å hoppe av og på når og hvor vi måtte ønske (så sant båten var lagt til kai), og på den måten fikk vi sett et større område av byen enn om vi bare hadde brukt beina.
Vi var heldige med været, så i tillegg til joggesko var solbriller et must. Mens vi ventet på neste båtavgang satt vi på bryggekanten og holdt hender, tittet på neste destinasjon på kartet, og vinket til solen.
Gamla Stan er turistattraksjon og turistfelle numero uno. Det er uansett lett å forstå hvorfor, og selv havnet vi der ved flere anledninger. Her er et bilde fra Järntorget, der vi spiste lunsj en dag, og lånte et toalett en annen dag. Til høyre ser dere de røde markisene til byens eldste konditori. Midt på torget står kafébordene til Café Nova, der vi, intetanende mens vi spiste ostekake, ble vitne til en gjenforening i reneste Tore på Sporet-stil. Ekteparet på 60 satt med datter & svigersønn og fikade da en dame i 60-årene med et sydeuropeisk utseende kom bort til bordet og begynner å prate. De ved bordet (så vel som jeg som sniktittet og sniklyttet) trodde først det var en gateselger eller en annen halvskrulling, da det plutselig går et lys opp for dem; de kommer med jubelrop og forskrekkentusiastiske ansiktsuttrykk, og “är det värkligen dej” og andre glade utrop høres over halve torget. De er gamle kjente, og de klemmer og roper og skråler og i mitt stille sinn tror jeg at denne familien er utenbys fra, på visitt i staden på lørdag, og møter sin gamle nabo og venn som de delte vaskekjeller og balkong med for 10-11 år siden. Kanskje hjalp de denne ikke-svenske naboen sin i nøden da språkproblemene var som størst? Det ender med at dame-som-kjente-igjen-gamle-venner henter ektemannen (formoder jeg), som satt ved et annet kafébord på motsatt side av torget, Sulvis tørker en tåre og venter på å få se Tore på Sporet hvert øyeblikk. Ostekaken var forresten ekstremt mektig og ganske kvalmende.
Jeg vil ellers si at helgen i all hovedsak ble brukt til å beundre svensk arkitektur, smug og kultur.
Og å spise og drikke, f.eks. som her representert av Carlsberg og Zingo på vandrerhjemskafeen Af Chapman.
Dessuten stoppet jeg opp og tok bilder av dører.
Og vi vindusshoppet. Det skal sies at akkurat her (se bildet) var det i hovedsak Sulvis og ikke Sulvismannen som vindusshoppet.
Vi lot oss dessuten begeistre over alle syklistene, og særlig den retro sykkelmoten som dominerer bybildet. Så vi mange offroadsykler? Nei. Så vi mange sykler fra 50-, 60-, 70- og 80-tall? Ja. Det er pinlig at Norge (les: Oslo) satser så lite på sykkel som de gjør. Se til Sverige, sier Sulvis!
Og vi fikk tid å være bare kjærester uten hverdagsbekymringer og slikt i bakhodet. Det sies at alle par med barn må sette av tid til å være bare to med jevne mellomrom. Det sies, sier jeg, for det er ikke alltid lett å gjennomføre det.
Det kommer bilderas senere også – jeg har mye å dele med dere!
Det begynner å bli en stund siden jeg reiste utenlands, og jeg kjenner det kribler i reisenerven. Men, det er bare å hengi seg til all selvmedlidenhet som finnes, for det er ingen planer om utenlandsreiser på denne siden av september. For ikke å drukne i denne selvmedlidenheten, har jeg bestemt meg for å mimre og se tilbake på tidligere turer. Jeg har også en plan om å begrave meg i atlas og Lonely Planet-guider, og reise i fantasien. Hva med en uke i Mexico Pakistan eller på Jamaica? Finne ut litt om utvalgte steder, lage mat og late som jeg er der, kjenner luktene og hører lydene? (YouTube kan sikkert hjelpe.)
‘
Men først litt mimring, og her er et snapshot fra Paris i forfjor.
‘
Tirsdag i London skal vi se Stomp. Her kan dere lese mer om det.
Ellers skal man hit, som er London med stor S i shopping for meg 
Mitt første møte med Oxford Street; i butikken på bildet har jeg funnet mang en godbit. Og drømt om mange mange ganger…
Så er det obligatorisk med besøk på Lush, Starbucks, Pret a manger (yum, gleder meg!), and what have you!
Disse er planlagt/ønsket: Madame Tussaud’s, Tower of London, London Dungeon, Westminster Abbey, St.Paul’s Cathedral, og National Gallery eller kanskje Tate Modern? Kanskje et marked på søndag?
Men… vi kan jo ikke rekke alt. Dessverre. Får ta det litt som det kommer. Men tre ting er alt bankers, så greit er jo det 
Skal Sulvis kjøre igang enda en Ett foto i timen-runde?
Total Voters: 8
Loading ...Panorama theme by Themocracy
