Category: Sport, natur og friluft
Syklende syklist på sykkel
Pleonasmer er morsomme saker og et hyppig gjenopptatt tema i den sulviske heimen i ferien. Hvis du er i tvil om hva en pleonasme er, sier jeg bare: “smør på flesk”. Du gjentar deg selv, kommer med overflødige ord når du formulerer deg, som f.eks. “ridende rytter til hest”. Eller hva med “Så du det med dine egne øyne?” (Hvem andres?) “Evig og alltid”, “rund sirkel” og “nordmann fra Norge” er andre eksempler. Morsomt!
Overskriften er også en pleonasme, men det er ikke overflødig å si at Sulvis har bestemt seg for å legge løpingen midlertidig på hyllen, og heller ta frem sykkelen litt oftere. Etter en tidlig barnehagelevering, tok Sulvis seg en sykkeltur, og kan fornøyd skryte av 1,5 mil på sykkel (og i parentes skrive at det blir minst to dager til neste sykkeltur, hilsen tunge, slitne bein). Ulempen med å sykle ute i skauen, er at Sulvis ser seg nødt til å sykle ekstra fort og hardt når hun innbiller seg at det står elg og stirrer olmt på henne. Hun så sågar for seg at hun måtte slenge sykkelen og klatre opp i et tre, fordi en elgku med kalv jaget henne. Slikt får man altfor høy puls av, fordi man yter litt for mye på for kort tid, samt har hjertet i halsen. Ho, ho!
Hilsen Lars “Sulvis” Monsen!
Tilbake – og glad i regn!
Er det ikke typisk at det blir bloggtrøbbel og serverkrasj når Sulvis er på ferie – samtidig som webmaster også er bortreist? Nå er Sulvis (og tilfeldigvis også webmaster) hjemme fra en fjorten dagers ferietur, og Sulvistan er igjen oppe og går. Sulvis beklager nedetiden, og lover gull og grønne skoger samt en mengde blogginnlegg fremover. Både de som skulle postes mens Sulvis ferierte, samt små rapporter fra vårt langstrakte land – om enn noe på etterskudd.
Enn så lenge: Når man har søte hunder og katter på paraplyen sin (kjøpt i Manchester), da gjør det ingenting at det regner! Vi har stort sett bare hatt godvær de siste to ukene, men jeg forstår det slik at Østlandet ikke har vært like heldig. Og nå hører jeg Tor er ute med hammeren også! Sånn er det å være tilbake fra ferie.

Med barn på tur
Vi bestemte oss for å stole på det fine været og den lovende værmeldingen, og kastet oss rundt og telt- og turutstyr i bilen.
Hvor smart det var, skal være usagt. Været skiftet og vi var i alle fall søkkvåte da vi ankom Storflåtan.
Etter at teltet var oppslått og vi ikke lenger våte fra topp til tå, men tørre og varme og lystige til sinns, ble det faktisk oppholdsvær og middagstid! Legg merke til smørboksen – beste sort på tur. Legg også merke til fancy, gul håndveske.
Den selges for en billig penge på XXL, og kan, i tillegg til å brukes som en noget alternativ håndveske, også fungere fint til å frakte egg i når man er på tur. (Er det noe Sulvis mener er et absolutt møst på tur, er det egg. Ja, rent bortsett fra sovepose, fiskestang og telt.)
Senere klarnet det faktisk opp, og det ble rett og slett hyggelig å campere ute i skauen. Legg merke til både koselig bål, klær som henger til tørk (i denne omgang publiseres ikke tørking av 1 stk vått liggeunderlag foran bål), og … en murstein av en bok. Sulvis smuglet med seg litt campinglektyre uten mannens vitende. Det viste seg å være vel verdt de ekstra grammene, og Sulvis klaget ikke nevneverdig over tung sekk på vei opp (tung sekk forårsaket av bok, egg, god drikke, sjokolade …).
Den oppspilte jenta vi hadde med på tur for første gang, syntes ny sovepose (Ajungilak Knøtt, vekt 900 gram, glidelås på begge sider og kan brukes i pulk og vogn), teltliv og, ja, ALT, var rett og slett TOPPEN AV LYKKE. Hun sovet drøye tre timer senere enn hun normalt pleier, og var like lykkelig da hun våknet neste morgen og så at vi fremdeles var i telt.
Da vi våknet om morgenen, var det atter regn, typisk nok etter en natt med oppholdsvær. Vi bestemte oss for å pakke sammen og dra. (Og neste gang passer vi på å ha med Dovrefjell Tarp!)
De innfødte mente visst også det var på tide at vi dro.
Farvel, og takk for denne gangen. We will be back!
Dagens godtur
I fjor på denne tida, den 2. juli, skrev jeg følgende:
I skrivende stund er vi på feriebesøk, og vi har vært og er syke alle som én. I ettermiddag ble formen min igjen om ikke på topp, så langt bedre, tilnærmet topp-isj. I ren ekstase fikk jeg på meg løpebukse og joggesko, og fikk løpt fra all elendigheten, både fysisk og mentalt. Tilbake igjen er jeg som et nytt og bedre menneske. Alle burde bli tvunget til å løpe minst 20 minutter hver dag; jeg tror verden ville bli et bedre sted da, spesielt om man løper i slike nydelige omgivelser som jeg gjorde.
I dag kunne jeg ha skrevet nesten ordrett det samme. Nei, vi har ikke vært syke på ferie i år, men jeg har ikke fått løpt på to måneder, noe som føles som en evighet for Sulvis. Så min kjære lillesøster hadde løpesko i min størrelse, treningstøy i en størrelse mindre enn jeg behøvde, og jeg hadde masse energi og pågangsmot, i tillegg til selvironi nok til å bruke de lite flatterende klærne.

Bildet over er fra i fjor, men kunne vært fra i dag. Og jeg gjentar: Alle burde bli tvunget til å løpe minst 20 minutter hver dag; jeg tror verden ville bli et bedre sted da, spesielt om man løper i slike nydelige omgivelser som jeg gjorde.
Selv om turen i dag var forholdsvis kort, gjorde den godt, og jeg gleder meg til å våkne med gangsperre i morgen. Det er det beste beviset på at man har brukt muskler som ikke har tynt seg på ei stund. He, he.
K’NAAN: Waving flag
Sulvis ser i grunn kun fotball når det er EM og VM, så når det nå engang har seg slik at det er VM i år, så blir det trolig litt fotball fremover. (Jeg har så langt sett mer fotball de to siste dagene, enn jeg har gjort i hele 2010 tilsammen.)
Når en sønn er fotballgal, da blir det gjerne litt fotballprat ved matbordet, og mens han laget middag i dag (! Flinke gutten!), hørte han på en sang om og om igjen. Det var den offisielle VM-sangen. Fengende poplåt med afrikanske rytmer, her spilt i Sulvistan til ære for fotball, vertsland og fotballgale sønner.
Oooooooooooooh, woooooooooohh, hohoho
Oooooooooooooh, woooooooooohh, hohoho
Give me freedom, give me fire, give me reason, take me higher
See the champions, take the field now, you define us, make us feel proud
In the streets are, exaliftin, every loser, in ambition
Celebration, its around us, every nations, all around us
Singing forever young, singing songs underneath that sun
Lets rejoice, in the beautiful game
And together at the end of the day
WE ALL SAY…
When I get older, I will be stronger
they’ll call me freedom, Just like a waving flag
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
When I get older, I will be stronger
They’ll call me freedom
Just like a waving flag
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
WAVIN FLAG BY K’NAAN 2010 WORLD CUP ANTHEM LYRICS
I fjor
på denne datoen skrev jeg om bruken av rockeringer. Etter det er de vel knapt brukt.
Nå nærmer sommeren seg igjen (selv om gårdagens snøfall ikke tydet på det), så da er det på tide å ta dem frem igjen?! Det er i alle fall ingenting her som tyder på at bikinisesongen nærmer seg – på noen måte!
Mens vi venter …
… på Sentrumsløpet, drodler vi i vei om ny telt- og sykkeltur. Det minner meg på at jeg aldri kom med et skikkelig turreferat fra turen i mai i fjor. Ja, det stemmer; det ble bare én telt- og sykkeltur i fjor. Nedtur. (Altså, turen var fin, den, men det var nedtur at det kun ble én.)

Sentrumsløpet
Det er under én uke igjen til Sentrumsløpet, og jeg innser at jeg ikke fikk mange turene som var en mil lang i innspurtsfasen. Jeg slår meg derfor til ro med at målet for løpet er å løpe på under 60 minutter, og hvis jeg holder tempoet jeg holdt i dag, klarer jeg det med grei margin.
Fotsensoren er på igjen etter noen måneder med flatt batteri, og jeg kan kontinuerlig følge med på hvor langt jeg har løpt, hvor fort jeg løper, puls, … og om jeg får ut fingeren, kan jeg også overføre løpsdata til PC og den store verdsveven.
Utgikk i påsken, del 2
Madshuski på beina. Takket være sykdom, andre avtaler og både det ene og det andre, ble disse skiene brukt av undertegnede hele tre ganger denne vinteren. Det har vært den mest snørike vinteren på femogtjue år her i landsdelen, og Sulvis klarte å karre seg ut på intet mindre enn tre turer. Det er egentlig for pinlig til å offentliggjøre et så ynkelig antall skiturer, men man får trøste seg med at alt har sin årsak og alt har sin pris.
De var veldig fine de skiturene jeg fikk, i alle fall, og det bør bli enkelt å slå rekorden neste vinter. Skiene kjøpt inn til påsketurer i fjellene får stå ubrukte til neste sesong, og man trøster seg med at de hverken taper seg eller forsvinner der de står.
Igjen: Vi var i feil landsdel for å få brukt skiutstyr denne påsken.
Fjellski
Før påske fikk jeg fjellski i gave fra den snille mannen min en helt vanlig lørdag. Åsnes fjellski med stålkant:
Amundsen er skia for dei lange fjellturane. Den har heil stålkant og er utstyrt med ei markert smørelomme for å bevara festevoksen lengst mogleg. Dett er ei lengdestiv ski som som eignar seg for trekking av pulk og turar med oppakning.
Eit naturleg førstevalg blant våre ekspedisjonsfarar.
Så, betyr dette at påskeekspedisjon forventes? Og at jeg må trekke pulken?
Uansett: Det er de fineste skiene jeg har hatt noen gang! Amundsen avbildet på skiene er veldig kult, og den røde fargen mot den sorte er veldig sulvisk, for å si det slik!
Sentrumsløpet
Det er bare én måned igjen til sentrumsløpet, og tanken var jo at man skulle løpe det, da. I dag var første gang på mange måneder at jeg kunne løpe på bar asfalt i solnedgang (med lydbok på ørene – jeg tok meg til og med en ekstra runde bare for å høre mer), og det var en deilig følelse! Tør vi tro på at våren er rett rundt hjørnet?

Bildet over er fra i sommer, men utstyret i bruk da, var også i bruk i dag. Dette blir en helg i idrettens tegn: Fredag var det altså løpetur, lørdag er det bowling og søndag er det Holmenkollen!
God helg, alle sammen!











