Comments (2) Noe av det som gleder et sulvishjerte aller mest, er tanken på ny bolig med god plass til et instrument. Nei, jeg tenker ikke på blokkfløyta som vi stadig spiller på, ei heller på gitaren som har hatt midlertidig plass i kjellerboden (!), men … ta-dam!… et piano! Eller hva med et flygel? Kanskje Yamaha SU7 til et par hundre tusen, eller et August Förster-flygel til drøye hundre tusen mer. Me say yes!
—
Bilder lånt fra www.instrumentforum.no
“Värsta grymma tjejen” med min ungdoms helt Magnus Uggla. Etter bryllupet i Sverige har youtube stadig vært i bruk for hyppig trykking på “repeat” av nevnte sang … Og sånn gikk juni …
Sulvis ser i grunn kun fotball når det er EM og VM, så når det nå engang har seg slik at det er VM i år, så blir det trolig litt fotball fremover. (Jeg har så langt sett mer fotball de to siste dagene, enn jeg har gjort i hele 2010 tilsammen.)
Når en sønn er fotballgal, da blir det gjerne litt fotballprat ved matbordet, og mens han laget middag i dag (! Flinke gutten!), hørte han på en sang om og om igjen. Det var den offisielle VM-sangen. Fengende poplåt med afrikanske rytmer, her spilt i Sulvistan til ære for fotball, vertsland og fotballgale sønner.
Oooooooooooooh, woooooooooohh, hohoho
Oooooooooooooh, woooooooooohh, hohoho
Give me freedom, give me fire, give me reason, take me higher
See the champions, take the field now, you define us, make us feel proud
In the streets are, exaliftin, every loser, in ambition
Celebration, its around us, every nations, all around us
Singing forever young, singing songs underneath that sun
Lets rejoice, in the beautiful game
And together at the end of the day
WE ALL SAY…
When I get older, I will be stronger
they’ll call me freedom, Just like a waving flag
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
When I get older, I will be stronger
They’ll call me freedom
Just like a waving flag
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
And then it goes back
WAVIN FLAG BY K’NAAN 2010 WORLD CUP ANTHEM LYRICS
MGP på TV, smågodt og tortillachips på bordeet, føttene strak ut, totalnekt på å snakke om oppussing, visning eller jobb på noen som helst måte. Mobiltelefon ved siden av, hyppig SMS-ing (gjerne via mobiloperatørens SMS-tjeneste på nett) med venninne, som også satt hjemme (på feil side av byen) i sin ensomhet. Rolige og kjedelige stikkord, kanskje, men akkurat det jeg trengte i kveld. Alternativet var for øvrig et hyggelig 30-årslag som jeg måtte takke nei til, så jeg har sendt noen tanker til vennegjengen som er samlet rundt jubilanten. Trolig våkner jeg mest opplagt av alle i morgen, og det er jo flott, spesielt siden jeg attpåtil skal i kirken!
God natt, og gratulerer Tyskland. Synd for Didrik, men kjedelige sanger kommer gjerne ikke høyt opp. Da kan man lure på hvorfor Tyrkia ikke kom høyere opp. Makan! Vel blåst, NRK!
Island i 1988 hadde en av mine absolutte favoritter, fremført av duoen Beathoven. Jeg husker jeg hadde kassett med sangen på, og jeg hørte sangen, spolte tilbake, hørte sangen, spolet tilbake… Nå fant jeg den på YouTube, og jeg behøver ikke spole tilbake, alt jeg trenger gjøre er å trykke på “spill på nytt”. Her er’n!
Spesielt godt liker jeg dressen, magebeltet og svikt i knærne på alle mann. Denne sangen var med på å gi meg en forkjærlighet for det islandske språket, selv om jeg ikke skjønte et kvekk.
Og igjen: Oh, the memories! Hvem kan vel glemme andreplassen i 1985? (Hvem kan glemme førsteplassen det samme året, forresten?)
Og hvorfor ikke kose oss med både Before and After? Jeg tror nesten jeg liker Before best. Times they are a-changing – for alle!
Mannen minnet meg på denne sangen, i anledning Eurovision Song Contest som foregår borti høgget her.
Oh, the memories!
Jeg skulle ønske jeg også var i New York, da a-ha startet sin avskjedsturné i går. Det må ha vært stort.
Det å dykke ned i a-ha-sanger på YouTube, fører meg rett tilbake til barndommen. Følgende sang vekker sterke 80-tallsminner i meg, selv om den hverken da eller nå var min favoritt.
For øvrig må jeg si de holder seg godt (om ikke bedre …):
Noen som vil bli kvitt en billett til konsert senere i år?
I 1981 var jeg ikke gamle snella, men jeg har sterke minner av og om denne sangen med Bucks Fizz. Jeg må ha slitt ut Melodi Grand Prix-kassetten med denne sangen på, og husker svært godt hvilken sang som kom etter. (Den var litt rolig og kjedelig, en artisten husker jeg ikke farta.)
Jeg limer inn teksten her, for litt sing-along:
—-
you gotta speed it up
and then you gotta slow it down
cos if you believe that a love can hit the top
you gotta play around
and soon you will find that there comes a time for making ur mind up
you gotta turn it up
and then you gotta cool it down
you gotta be sure that its something everybodys gonna talk about
before you decide the times right for making ur mind up
dont let your indecision take you from behind
trust your inner vision
dont let others change your mind
and now you really gotta burn it up
and make another fly by night
getta run for your money
and take a chance
and it will turn out right
and when you see how its gotta be
your making your mind up!
and try to look as if you dont care less
but if you wanna see some more
then the rules of the game
will let you find the one your looking for
and then you can show you think you know
that your making your mind up
dont let your indecision take you from behind
trust your inner vision
dont let others change your mind
and now you really gotta speed it up
and then you gotta slow it down
cos if you believe that a love can hit the top
you gotta play around
and soon you will find that there comes a time for making ur mind up
and now you really gotta speed it up
and then you gotta slow it down
cos if you believe that a love can hit the top
you gotta play around
and soon you will find that there comes a time for making ur mind up
for making your mind up
for making your mind up
for making your mind up
Også grå.
Det er trist når barndommens helter dør. Knudsen og Ludvigsens sanger er de eneste barnesangene jeg har på iPoden, og kan finne på å høre på mens jeg f.eks. trener. Så trist at det aldri vil bli mer Ludvigsen; dette var altfor tidlig. Hvil i fred!
Vel, jeg får vel bare fortsette countryfestivalen, etter et rockeavbrekk:
Colin Farrell synger country i Crazy Heart, og jeg setter stadig på soundtracket.
Om ikke akkurat Peru, så Telenor Arena, Fornebu. Woho! Men før konserten: Bekymre seg litt over om å reise kollektivt vs. kjøre bil. Hm. Men: Woho!
Kaizers Orchestra minner om lystige sommerkvelder som student i Trondheim.
I dag er det lystig sommerlig vær på Østlandet, og Kaizers Orchestra øker den sommerlige faktoren. Ha en fin fredagskveld!
Jeg er jo en sucker for country, selv om jeg ikke innrømmer det altfor høyt (skriver det i stedet i bloggen!?) og ser gjerne Walk the Line igjen og igjen. Soundtracket til filmen har jeg naturligvis, og originalmusikken likeså. Nå må jeg avsløre at jeg har soundtracket til Crazy Heart også, og har denne sangen på hjernen:
Jeff Bridges og Colin Farrell kliner til! Hvis du ikke har sett filmen, så må du gjøre noe med det! Jeff B. overbeviser absolutt som Bad Blake.
Ukens favorittstemme: Ane Brun.
Hver vår får jeg Morten Abel-dilla. Morten Abel = vår for meg, og nå er jeg i vårmodus. Derfor: Her er en av sangene jeg gjerne lytter til om dagen:
Syklende fra jobb i dag fikk jeg plutselig en av barndommens store slagere på hjernen. How nice. Men jeg følte meg ganske crazy der jeg vinglesyklet hjem på ubrøytede veier i snødrivet.
Huff, det var jo ikke slik det skulle gå.
Jeg skulle jo bare ha glidelås og Brio-skinner. Det ble i stedet: Brio-skinner, Thomas og Clarabel, målebånd, tegneblokk i farger, hvit te med pære fra Celestial Seasoning, to plater mørk sjokolade (Maya Gold fra helsekost) (den ene skal jeg gi bort i morgen) og, eh, en høyst nødvendig heklebok. Ups.
Men det var jo overhodet ikke noe som ikke er nødvendig, det skal sies. Det var bare ikke helt … planlagt.
–
OK, da, så var kanskje ikke hekleboken i kategorien “nødvendige shoppingobjekter en lørdag i februar”, men jeg kommer jo til å få glede av den i lang tid fremover. Starting tonight. Sorry, det innebærer at avsløringen jeg nevnte lar vente på seg. I mellomtiden får dere nyte han her:
Ciao!
–
Update: Og glidelås, naturligvis!
I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å blogge.
Jeg hadde en halvdårlig dag på jobben (noe som kommer som et lite sjokk når det skjer, for jeg er veldig glad i jobben min), og det var litt sånn at “alt som kan gå galt, går galt”. På vei fra jobb skulle jeg sykle innom Rimi for å handle, men hadde lagt igjen VISA-kort i vinterjakken hjemme. Og sånn var egentlig hele dagen. Men så kom jeg hjem, og den syke lille jenta var blitt så mye friskere, så vi trillet en tur til nærbutikken og fikk kjøpt inn ost og kjeks og Cola Zero, og hun var frisk, og jeg fikk laget bolledeig og salat og mannen dekket bordet og stekte kylling og jeg tok noen salatbilder og store slurker rødvin, og det var da jeg bestemte meg for at nå skal jeg jammen ikke blogge i kveld; jeg skal slappe av og se på TV og sløve og strikke og lese bok.
Og så sjekket jeg mail. Og jeg så at det hadde vært forholdsvis mange innom bloggen i dag, og nysgjerrigheten vokste, og jeg tenkte “hvem er dere?” – så mens jeg henger på kjøkkenet for å ta ut enda flere perfekte boller til morgendagens dugnad, skriver jeg dette blogginnlegget, hører på denne sangen
og lurer på hvem dere er. Og med det ønsker jeg en riktig god helg, og oppfordrer dere til å legge igjen en kommentar til meg på en dag som startet superkjipt og sluttet superfint. 
Skal Sulvis kjøre igang enda en Ett foto i timen-runde?
Total Voters: 8
Loading ...Panorama theme by Themocracy
