Den største nyheten er kanskje ikke at man bor i ny bolig, har deilig have eller har hatt stort hageselskap i strålende solskinn. Den aller største nyheten ble delvis avslørt i en kommentar for noen uker siden, da en av Sulvistans kommentatorer undret om ikke kjolen som ble vist frem, kanskje var for smal om midjen. Og joda, den var nok det. Bedre egnet var kanskje denne?
Ja, som oppvakte lesere kanskje skjønner nå, er det ikke tid for smale kreasjoner med innsving i midjen for øyeblikket.
Jo mindre det strammer, og jo mer elastisk stoffet er, jo bedre er klærne Sulvis kan ta på seg i disse dager.
Slik har det vært en periode nå, og slik kommer det til å være i mange måneder fremover.
Sulvis har noen barn fra før og skal jammen meg få enda et lite nurk om noen måneder.
Det har seg rett og slett slik at jeg er halvveis i svangerskapet nå, og ingenting lar seg skjule mer – ja, ikke at jeg har forsøkt, men om jeg skulle ønske det, så klarer jeg det nok ikke.
Så fremover er det bare å hente inpirasjon fra disse kollasjene jeg har funnet på polyvore.com (trykk på bildene, og dere kommer til opphavsmennene).
baby Belly Vogue. by MillicentMichelle featuring a vintage bag
Siden i sommer har jeg gått i tunika, tights og kjoler, og nå er jeg sjeleglad for å ha funnet frem lagrene med gravidklær fra forrige runde. (Snekkerbuksene fra første kull er long gone, takk gud!) Det rare er at selv om jeg var veldig lei av kjoler og tunikaer da jeg fant frem gravidklærne sist uke, så endte jeg opp med å bruke skjørt da jeg endelig hadde større utvalg.
Husets lille prinsesse misliker lyden av skuffer som åpnes i den lille minikommoden fra IKEA. Når hun hører skuffelyden, roper hun: “itte klippe neglelakk!” Hun vet hvor neglesaksen oppbevares, og hun vet hva hun har i vente: Neglene er for lange, de må klippes.
Jeg vet ikke om det var hevnlyst som fikk henne til å be meg slenge føttene opp i fanget hennes i tripptrappstolen, men noe var det! Hun hadde funnet frem den blå plastsaksen sin fra legekofferten, og nå skulle mor til pers! Og en etter en fikk ikke bare neglene, men også tærne mine unngjelde.
Og der satt hun, dypt konsentrert. Jeg forsøkte i det lengste være god mor og spille med, men etterhvert som det gikk hardere og hardere utover tærne mine, prøvde jeg avslutte behandlingen. Men neida, vi var “itte ferdig!”. Jeg fikk fint vente.
Du tror kanskje ikke en plastsaks er så vond, du, men da kan du gjerne skrive deg på timelisten til den lille pedikyrprinsessen, så får vi se hva du sier etterpå …
- Jeg er den tøffeste ungen i gata! sier snuppa. Vel, ok, så sier hun det kanskje ikke selv ennå, men både mor og far ser at hun har visse tendenser, og barnehageansatte sier og ser det samme. Mor sjøl er litt ambivalent i forhold til akkurat dette … Hva blir det neste? Rafting? Fjellklatring? Basehopping?
Sent innlegg i dag: Det har vært feiring i Sulvistan, for eldstebarnet er strengt tatt ikke interessert i å bli kalt “barn” mer. Bursdagsfeiring er stas, selv om det i år begrenset seg til bursdagsbarnets favorittmiddag, og en enkel sjokoladekake til dessert. Selskap med venner blir det når helgefreden senker seg. Enn at man har så store barn, da!? Hvor har årene blitt av?
Om årene har gått fort, så har de i alle fall vært innholdsrike, til tider utfordrende, men veldig fine. Det ser jammen ut som vi har mye spennende i vente også. Og snart er det konfirmasjon! Sulvis gleder seg til høsten og årene som venter.
Har forresten Sulvis noen gang bloggavslørt hvor gammel (ev. ung) hun faktisk var da hun ble mor for første gang?
Hvis det var opp til en 2-årig jente, så fikk hun være oppe så lenge hun ville, særlig når man er på hytta og man har et så morsomt leketøy som en reiseseng å klatre opp i og ut av!
2-åringen griper tak i mobilkameraet mitt, roper: “Smil! Smil!” hvorpå vi pliktskyldig gjør nettopp det. Hun løper rundt i hagen, knipsende, leende, inn i dukkestuen sin, frem med en gryte med sand fra sandkassen, og utbasunerer: “Jeg må jo ta bilde av maten!”
Disse bloggbarna, disse bloggbarna …
Bildet er en passende illustrasjon, ikke sant? Som mor, så datter; i mors sko; i fotsporene til mor, osv.
En liten snuppe på drøye to år har lært seg å håndtere mobilkameraet mitt helt av seg selv. Hun har vel lært av sin mor …
Nå ser dere hva vi har gjort i Sulvistan i det siste!
Og sånn går no’ dagan!
… her var du, jo!
Forsiktig strekke seg mot myk pels, varsomt stryke malende katt. Tårene som rant fordi beina gikk i tullball og hender og knær traff grusen i full fart, forsvant like fort som liten pusekatt kom da vi lokket. Lykken på jord for en 2-åring.
Vi har blant annet gått tur.
Far og datter hånd i hånd mens de prater om livet, smokken og trær som har falt. Good times.
Var å ha bursdag!
Til bursdagen sin fikk snuppa Timmy fra storebrødrene sine. Timmy snorker og breker og glipper med øynene og lager i det store og hele mye leven. Vi andre blir gale, men snuppa er i ekstase; Timmy har nemlig overtatt som helt etter at hun vokste fra Hinkel Pinkel.
Tidlig krøkes, o.s.v. Her går det i sjakk!
Men bare i Sulvistan. Når man finner ut at jernbaneskinnene de selger på Biltema passer til Brio-produktene, drar man mer enn gjerne på Biltema-raid for å kjøpe et startsett til syke barn. For 300 kroner får man faktisk ganske mye, – både togsett, biler, hus, trær, skinner med både bro og sving, og det ene med det andre.
Forresten: Det er en POLL i menyen til venstre, og mulighet til å stille allverdens spørsmål i et innlegg postet for et par-tre dager siden.
I mange måneder har dette bildet hengt på veggen i Sulvistan:
Det er et utklipp fra Aftenposten, med oversikt over den sittende regjeringen. Alle som ser det, kunne dermed se og lære seg hvem som innehar de ulike ministerpostene. Snuppa, derimot, tror det er et familiebilde. På bildet under kan dere se hvem som er hvem i familien Sulvisregjering.
Mamma: Magnhild Meltveit Kleppa, Samferdselsminister
Farmor: Liv Signe Navarsete, Kommunal- og regionalminister
Storebror: Rigmor Aasrud, Fornyings- og kirkeminister
Storebror: Audun Lysbakken, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Pappa: Terje Riis Johansen, Olje- og energiminister
Farfar: se pappa! (!)
—
Hvorfor mente hun ikke at jeg kunne få være statsminister!?
Sulvis har vinterferie en hel uke i strekk nå. Gleder Sulvis seg? JA!
Selv om det er en uke borte fra jobben, betyr ikke det at det ikke skal jobbes. Tvert imot planlegger Sulvis å arbeide litt i morgen, og forhåpentligvis er det så effektiv en innsats at det ikke er behov for å jobbe noe særlig mer enn et par timer på tirsdag.
Sulvis har en brunch-avtale tirsdag formiddag. Deretter er planen å jobbe de to nevnte timene, hun skal så sløve litt, og til sist skal hun hente den yngste i barnehagen. Og så er det ordentlig ferie.
Som bildene i denne bloggposten avslører, bor Sulvis i et vintereventyrland. Sulvis liker vintereventyrland! Det gjør også Sulvis’ barn. De to eldste dro til det som tradisjonelt anses å være snørike områder, men Sulvis og mannen og den yngste gidder ikke dra så langt for å nyte snøværet.
Når ferien setter inn for alvor, og mannen også får fri, da skal været være så fint at vi kan dra på en lang tur med pulken. (Sulvis har bestilt fint vær!)
I tillegg skal vi dra i svømmehallen, for dét er det håpløst å få til etter lange dager på jobb og i barnehage. Sulvis har også en aldri så liten plan om å få lest masse skjønnlitteratur, for det står mange bøker i bokhyllen og frister. (Derfor kan det hende at den lille snøengelen på bildet får være noen timer i barnehagen selv om mamma’n har ferie, – det ikke er så mange andre barn som har ferie og fri her i området, og da kan det fort bli kjedelig å være sammen med bare mamma’n dag ut og dag inn. Og den tiden kan mamma’n benytte til å lese i bøkene. Win-win!)
Ja, konklusjonen er at det er mange planer (flere enn det som er nevnt her, faktisk!), og sannsynligvis mye som forblir ugjort. Men det er vinterferie, og tiden kan i teorien brukes til akkurat det vi ønsker! Juhu!
God ferie ønskes alle som er så heldige å ha fri nå – og en riktig god uke til dere andre også!
Altså, ærlig talt! Snuppa fikk plastilina til jul, og vi har modellert og kost oss og laget baller og biler og hus og – ja, mye rart. Og så en dag finner Sulvis ut at hun skal glede datteren med å lage Hinkel Pinkel! Sagt och gjort! Og hun spør: Hvem er dette? Og datteren sier: Hinker’n! Men vet dere – plutselig kommer mannen og blir ivrig, og tror dere ikke han må overgå Sulvis’ eksepsjonelle Hinkel? Vel, jeg behøver vel ikke svare på dette spørsmålet selv. Så nå sitter man her, da, og føler seg litt … enkel, lissåm.
Fra venstre: Originalen, mannens kreasjon, Sulvis’ kreasjon.
Dere skjønner hva jeg mener, ja? Nå føler jeg meg faktisk ikke særlig flink lenger! Hmf! Mannfolk, ass!
Det lange hvite huset spurte hva prikken over i-en var for meg i dag (ja, hun spurte for så vidt deg også), og like etter å ha lest det, tenkte jeg at dette var prikken over i-en for meg, og tok bilde. Minsten er syk, og hadde ikke spist på et døgn. Så våknet interessen for yoghurt opp, og jeg ble så glad, så glad. KNIPS!
En time etterpå kom alt i retur, og prikken forsvant fra i-en i full fart, men den var der en stund i alle fall.
I dag hadde jeg mitt første jobbintervju ever. Det var skumlere enn jeg trodde. Men det gikk bra, selv om jeg selvfølgelig må irriterer meg over at jeg måtte be dem gjenta eller utdype et par spørsmål. Det betyr nok overhodet ingenting, men Sulvis er ikke Sulvis uten å måtte hakke litt ekstra på egen prestasjon.
Senere fikk jeg høre at den ene referansen har blitt oppringt i etterkant, så et så altfor dårlig inntrykk kan jeg ikke ha gjort. Håper jeg.
Håper veldig masse på å få jobben her, den virker så bra!
Guttene er så snille, det første de spurte om da de kom hjem var “Hvordan gikk det, fikk du jobb?” A jublet da han hørte den ene referansen også har skrytt av meg, og sa det sikkert gikk så bra fordi J har funnet en firkløver. Så gav A meg et hjertesmykke som han hengte på meg, og sa det bringer lykke…
Forresten: I går kveld var jeg og guttene på Uni og hjalp en medstudent som skulle levere oppgaven i dag. Og nå spurte A: “Forresten, hvordan gikk det med hun du hjalp i går?”
De er nå jammen bra omtenksomme, disse englebarna mine! 
Mor (på badet en tidlig morgen, grer håret, setter i kliper og spenner, foran speil)
Sønn (kommer inn, stopper opp)
Sønn: “Hva gjør du?”
Mor: “Ordner meg på håret”.
(Stillhet)
Sønn: “Ja, kan du ordne det så du ikke ser ut som en heks?”
Comments (6) 
Loading ...