Comments (0) Igjen. “3 for 2″ pleier være en dårlig deal for meg, særlig de dagene jeg egentlig ikke skulle kjøpe noen bøker i det hele tatt …
Og alt bare fordi jeg skulle se om de hadde The Road på biblioteket – noe de ikke hadde den dagen, og tok turen innom bokhandelen bare for å bla i den der – og vips! Ja, bildet sier sitt. Jeg som ikke engang vet om jeg kommer til å lese boken. Jeg har sett filmen, og tror kanskje boken blir litt too much.
Noen kjenner mitt navn – The Book of Negroes.
Lawrence Hill har skrevet en av de beste bøkene jeg leste i 2009 – og sent, men godt kommer herved et boktips til dere. Stikkord: Slavehandel, slaveliv, flukt … Fascinerende, spennende og interessant!
Når sommeren er på hell, starter etter sigende innspillingen av min favorittbok i grytidlig barneskolealder. Jørgen + Anne = sant handler om forelskede 9-åringer, og jeg levde meg så til de grader inn i denne konfliktfylte historien. Det er nok minst 25 år siden jeg leste boken (gjentatte ganger), og nå skal altså en av mine tidlige favoritter bli til film. Det synes jeg er litt stas. I perioder jobber jeg en del med adaptasjoner, og kanskje dette kan bli et av fremtidens adaptasjonsprosjekt for enkelte?
Sommerlektyren nå er The Forgotten Garden av Kate Morton. Jeg tok den opp og la den fra meg gjentatte ganger i bokhandelen før jeg fant ut at “the number one bestseller” trolig burde få en sjanse tross alt, og kanskje var slik jeg håpet (fengende historie om karakterer man føler man blir godt kjent med og glad i, samt et driv i historien som gjør at man får altfor få timer søvn om natten fordi det er vanskelig å legge fra seg boka og slukke lyset) og ikke som jeg fryktet (platt og dårlig skrevet historie, litt husmorpornoaktig).
Vel, frykten var ubegrunnet. (I alle fall foreløpig.) Jeg er straks halvveis, og gruer meg allerede til jeg er ferdig med boken på 650 sider som nå synes altfor kort. Sikker på hva jeg egentlig synes om romanen når jeg er helt ferdig, er jeg jo ikke, men jeg kan ikke helt forstå at jeg skal forandre oppfatning.
Svært kort fortalt har historien et tidsspenn på hundre år, der vi i 1913 presenteres for en liten, ensom pike som blir funnet på en havn i Australia. Hun har kommet med skip fra England, og ingen vet hvem hun er. I 1975 er en eldre dame tilbake i England for å finne tilbake til røttene sine, og i 2005 er barnebarnet på samme sted for å inspisere arven sin. Dette er i korte trekk det som står på smussomslaget. Hvert kapittel er som en ny puslespillbrikke. Hadde det ikke vært for at pocketboken (3 for 2 på Norli – jeg kommer nok tilbake til hva resten av sommerlektyret mitt er senere i sommer) faktisk gikk opp i limingen tidlig i historien, skulle jeg sendt den videre til ev. interesserte arvtakere, for jeg anbefaler andre å lese den. (Men boken er hurtigteipet etter beste evne, så det er fremdeles mulig å få den tilsendt senere i sommer, altså.)
Jeg ser på coveret at Kate Morton også har skrevet The House of Riverton, og det kan jo se ut som at også det er en bok for en Sulvis. Kanskje det har sammenheng med stikkord som “kostymedrama”, “herskapshus”, “gamledager” og slikt?
Ukens fredag har ikke vært så verst:
Dagen startet på galleri, og fortsatte på Grand Cafe.
De fristende rekesmørbrødene fant sin rette plass – på min tallerken.
I tillegg ble litt sommerlektyre kjøpt på Norlis teltutsalg i Universitetsgaten.
Det var dessverre litt for mange bøker som fristet der, selv om “man” strengt tatt ikke skal kjøpe bøker før flytting er overstått.
Bildet over viser størsteparten av dagens bokfangst, og selv om jeg med hånden på hjertet kan si at kun én bok var til meg, hjelper det jo ikke nevneverdig, når resten av bøkene er gaver til familiemedlemmer (som jo også skal flytte). Boken til meg var Anne Franks dagbok, i den uredigerte versjonen som jeg ennå ikke har lest.
Til slutt bar det innom Riktige leker, for å kjøpe Playmobil-figurer til nyfrelst minstebarn. Hadde jeg funnet figurene på bildet under, tror jeg lykken hadde vært fullkommen for både min og hennes del, ettersom vi begge liker Beatles, og har T-skjorter med dette kjente motivet på. (Hm, nei, ikke Playmobil-motivet!)
God helg, folkens! Måtte solen skinne på deres hvite legger hele helgen!
—
Bildene over er ikke tatt av Sulvis. Eller, jo, de er jo tatt (som i stjålet) av Sulvis, på bl.a. nettsidene til de nevnte stedene, bl.a. I tillegg er noen bilder funnet vha. Google på nettsider hvis adresse jeg ikke noterte meg ned.)
1. Never panic. Stop, breathe, think.
2. No one is thinking about you. They’re thinking about themselves, just like you.
3. Never change haircut or color before an important event.
4. Nothing is either as bad or as good as it seems.
5. Do as you would be done by, e.g., thou shalt not kill.
6. It is better to buy one expensive thing that you really like than several cheap ones that you only quite like.
7. Hardly anything matters : if you get upset, ask yourself, « Does it really matter? »
8. The key to success lies in how you pick yourself up from failure.
9. Be honest and kind.
10. Only buy clothes that make you feel like doing a small dance.
11. Trust your instincts, not your overactive imagination.
12. When overwhelmed by disaster, check if it’s really a disaster by doing the following : (a) think, « Oh, fuck it », (b) look on the bright side and, if that doesn’t work, look on the funny side.
13. If neither of the above works than maybe it is a disaster so turn to items 1 and 4.
14. Don’t expect the world to be safe or life to be fair.
15. Sometimes you just have to go with the flow.
16. Don’t regret anything. Remember there wasn’t anything else that could have happened, given who you were and the state of the world at that moment. The only thing you can change is the present, so learn from the past.
17. If you start regretting something and thinking, « I should have done… » always add, « but then I might have been run over by a lorry or blown up by a Japanese-manned torpedo. »
—
(Fra Helen Fielding: Olivia Joules and the Overactive Imagination)
Ja, etter uker og måneder der jeg knapt har kommet meg gjennom et par hundre sider i selvvalgte romaner, har jeg nå tid til å lese 500 sider med chic lit uten dårlig samvittighet eller tidspress. Marian Keyes er aldri dumt når man vil la hjernen koble ut og bare la seg underholde.
Marian Keyes-bøkene er oftest mursteiner, men likevel på alle måter så lette at de fint kan leses på bussen og mens vi venter i passkø. Det eneste å passe på er kanskje å ikke bli for flau når man ler høyt og hjertelig der man sitter i sin ensomhet på benken med nesen i en bok. (Det minner meg også på alle de gangene jeg har sittet med lydbok eller radio på ørene når jeg har reist kollektivt, og brutt ut i gapskratt fordi noe morsomt ble sagt eller lest. Det er litt … pinlig, for jeg har en ganske høy latter …)
Via HildeSol og Labben fant jeg en lese-quiz, og klarte selvfølgelig ikke avstå fra å ta den.
| What Kind of Reader Are You?
Your Result: Dedicated Reader
You are always trying to find the time to get back to your book. You are convinced that the world would be a much better place if only everyone read more. |
|
| Obsessive-Compulsive Bookworm | |
| Literate Good Citizen | |
| Book Snob | |
| Fad Reader | |
| Non-Reader | |
| What Kind of Reader Are You? Quiz Created on GoToQuiz |
|
Og ja, jeg ER helt sikker på at verden ville vært et bedre sted om alle leste mer!
Den nye kampen består i å finne tid nok til å lese i alle de fine bøkene jeg har fått i det siste!
Dette er noen av bøkene som har kommet i hus i de siste månedene.
Et annet liv har jeg gledet meg til å lese i ett år, mens Knausgård-bøkene står på listen over bøker som bør og skal leses, selv om de i utgangspunktet ikke står øverst på min preferanseliste. Så vi får se etterhvert, hva jeg synes om dem. Dere, da? Leser dere noe spennende og god litteratur for tiden?
5 tips for en god start på dagen:
Pass på å ikke ødelegge ditt ytre i påskesolen, frue, så smør Dem inn med fet krem og så videre.
Tipsene følger på rekke og rad, hvis du klikker på bildet, kan du lese selv.
I engelsktimene skulle vi jo si “Betty Botter bought some better butter …”, men i ett av de gamle ukebladene mine fra 1920-tallet, står det en rekke andre eksempler – på godt norsk. Eh, “norsk”.
Si hver setning så fort du kan 20 ganger på rad. Have fun!
Jeg ønsker meg en ny pysjamas, og i ett av de eldgamle bladene mine, fant jeg kunne jeg ha funnet inspirasjon til å sy selv. Men siden jeg er en udugelig syerske, sendte jeg oppskriften avgårde til mannen, for som den gode mann og husfar han er, syr han vel en slik på en-to-tre! (He he he.)
I ett av ukebladene jeg har fra den gang jeg var ung på 20-tallet, presenteres følgende konkurranse:
Vi er litt sent ute hvis vi vil vinne førstepremien på 25 kroner, men det er jo lov å gjette likevel! Hvem eller hva er alle disse, fra nummer 1 til 16?
På leselisten står det mange bøker jeg ønsker å lese, og mange av disse bøkene står nå i bokhyllen min.
Ryddig bokhylle? Tenkte du ville si det, ja! (Glassdører kan anbefales, forresten, selv om de ikke skjuler kaoset i hyllene.) Ulempen er at det stadig er bøker jeg vil lese, uten at jeg nødvendigvis har fått lest alle jeg har beboket bokhyllen min med fra før. Så kommer det nye. Og nye. Og atter nye. Senest i går tre, men de skal jeg blogge en annen dag … I kveld skal jeg blogge bøkene jeg leser for øyeblikket. To er førstegangslesing, den tredje er halvveis førstegangslesing:
Det er de tre bøkene til venstre jeg leser, og den ene har jeg holdt på med siden romjulen. Det går visst tregt med lesingen i Sulvistan, og fjorårets mål som ble videreført til 2010 om én bok i uken (i snitt) holder hardt når oppstarten er såpass dårlig.
Det er sykdomstid og voldsomme fravær på skolen. En liten kar hos meg har vært hjemme i en uke nå, og i dag holder Jostein Gaarder ham med selskap. Appelsinpiken er jo filmatisert nå, men siden filmen ikke er sett av oss ennå, er det ekstra spennende å lytte på lydboken.
Georg lever som femtenåringer flest – helt til den dagen han mottar et brev som faren skrev før han døde. I brevet forteller han om jakten på den gåtefulle Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder. Selv har Georg nylig skrevet særoppgave om Hubble-teleskopet, og nå fletter han sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut grensene mellom fortid og nåtid, liv og død. (Omtale fra Bokkilden.no)
Så langt kan vi konkludere med at romanen er både trist og morsom, spennende og tankevekkende. (Dessuten er boken lest av to dyktige skuespillere, nemlig Aksel Hennie og Lasse Lindtner.)
—
PS! Har dere hørt ordtaket “Den enes død, den andens brød” ? (Hohoho.)
Trekkingen av bok er overstått, og vinneren er klar til å kunngjøres. Det var fire påmeldte, og siden alle hadde meg i bloggrollen sin, fikk alle to lodd hver. Jeg skrev sirlig på hvert navn, to ganger, brettet loddene to ganger hver, og la dem i en hatt Stelton brødpose full av mel. Mitt eldste barn bisto i trekkingen, og så til at alt gikk riktig for seg. Den heldige vinneren er …
… BEA! Gratulerer!
Kanskje du kan sende meg adressen din, kjære Bea?
Sulvis har ryddet, og funnet ut at det skal bli konkurranse her også! (Alle sjikkeli’e blogger har jo konk’er for tida!) Juhu!
(Egentlig vet jeg ikke om det er riktig å kalle det konkurranse, for det er jo strengt tatt ingen spørsmål i denne utlodningen.) Saken er den at jeg skulle finne en bok av Anne Proulx, men fant den ikke. Det jeg derimot fant, var to bøker av samme sort, den ene innbundet, den andre i pocket. Romanen er Høytleseren, den som gikk på kino for litt siden, vet dere. Oscar vant den også. Men jeg har dessverre ikke så god plass i bokhyllene lenger, og derfor er det like greit å bli kvitt noen av duplikatene. Jeg har tidligere gitt bort overflødige bøker til interesserte; denne gangen velger jeg å høre om noen ute i den store bloggverdenen er interessert i å motta en pocketbok.
25. oktober trekker jeg ut den heldige vinneren, og det eneste du må gjøre for å få lodd, er:
Hvis du gjennomfører begge punktene, har du dobbelt så stor vinnersjanse. Ikke alle har lyst å besudle bloggen sin med andres bloggadresser, og det er greit. Men da får du bare ett lodd, altså! 
Lykke til!
PS! Hvis noen av en eller annen grunn ikke ønsker å melde seg på konkurransen ved å skrive kommentar, er det ok å sende e-post. Under tvil.
Perler for svin er en fantastisk stripe, og mine favoritter er ofte de stripene som omhandler blogging. Stor gjenkjennelsesfaktor?
Skal Sulvis kjøre igang enda en Ett foto i timen-runde?
Total Voters: 8
Loading ...Panorama theme by Themocracy
