Altså. Jeg kjøpte jo heklebok på lørdag. Og jeg heklet i vei mens jeg så film. Innen filmen var ferdig (nei, det var ikke en spesielt lang film), hadde jeg heklet en spesialtilpasset veske med knapp til min fine Nokia N86. Den er god og myk (heklet med ullgarn og fluffy garn jeg har glemt navnet på) og beskytter telefonen på perfekt vis. Men den ble jo litt … glitter og glam-aktig på en litt kjerringaktig måte, eller?
Jeg skulle jo bare ha glidelås og Brio-skinner. Det ble i stedet: Brio-skinner, Thomas og Clarabel, målebånd, tegneblokk i farger, hvit te med pære fra Celestial Seasoning, to plater mørk sjokolade (Maya Gold fra helsekost) (den ene skal jeg gi bort i morgen) og, eh, en høyst nødvendig heklebok. Ups.
Men det var jo overhodet ikke noe som ikke er nødvendig, det skal sies. Det var bare ikke helt … planlagt.
–
OK, da, så var kanskje ikke hekleboken i kategorien “nødvendige shoppingobjekter en lørdag i februar”, men jeg kommer jo til å få glede av den i lang tid fremover. Starting tonight. Sorry, det innebærer at avsløringen jeg nevnte lar vente på seg. I mellomtiden får dere nyte han her:
Om kort tid skal Sulvis avsløre hva hun har bedrevet de siste ukene. Ja, på håndarbeidsfronten, altså. Først skal jeg bare få tak i glidelås, og så skal jeg sy, og SÅ kommer innlegget. Stay tuned!
Jeg hadde en halvdårlig dag på jobben (noe som kommer som et lite sjokk når det skjer, for jeg er veldig glad i jobben min), og det var litt sånn at “alt som kan gå galt, går galt”. På vei fra jobb skulle jeg sykle innom Rimi for å handle, men hadde lagt igjen VISA-kort i vinterjakken hjemme. Og sånn var egentlig hele dagen. Men så kom jeg hjem, og den syke lille jenta var blitt så mye friskere, så vi trillet en tur til nærbutikken og fikk kjøpt inn ost og kjeks og Cola Zero, og hun var frisk, og jeg fikk laget bolledeig og salat og mannen dekket bordet og stekte kylling og jeg tok noen salatbilder og store slurker rødvin, og det var da jeg bestemte meg for at nå skal jeg jammen ikke blogge i kveld; jeg skal slappe av og se på TV og sløve og strikke og lese bok.
Og så sjekket jeg mail. Og jeg så at det hadde vært forholdsvis mange innom bloggen i dag, og nysgjerrigheten vokste, og jeg tenkte “hvem er dere?” – så mens jeg henger på kjøkkenet for å ta ut enda flere perfekte boller til morgendagens dugnad, skriver jeg dette blogginnlegget, hører på denne sangen
og lurer på hvem dere er. Og med det ønsker jeg en riktig god helg, og oppfordrer dere til å legge igjen en kommentar til meg på en dag som startet superkjipt og sluttet superfint.
Det er heldigvis ikke hver dag, og når pølsa (eller faktisk pølsene) er spist, er det en stund til neste gang. En dag wiener til lunsj, en annen dag fin restaurant og hvitvin. Oftest er det dog skiver med svett gulost og en flaske med vann. Jeg vet hva jeg foretrekker, for å si det slik.
Den mest kjedsommelige bagatell og hvert minste lille støvkorn blir friskt og med stor entusiasme dokumentert i denne bloggen, hyppig ledsaget av bilder og kreative fotomontasjer.
For ifølge Sulvis er ingenting, i riktig setting, for lite til å sette prikken over i-en. Think pink!
Enda en av hverdagsbloggene, altså. Bær over med meg.
- Nokia N86 (kameramobil med 8MP - og alltid med på tur)
- Sony Ericsson K8501 (mobil og tidligere alltid med på tur)
- Canon EOS 350D (speilrefleks og ofte med på tur)
---
Andre bilder spores opp vha. søkemotoren Google.
Comments (0) 
Loading ...